Leder

Nå står Norge i fare for å bli det landet i EU som blir liggende etter i vaksineringen av sine innbyggere, fordi vil ikke tilbyr AstraZeneca til de som vil ta den, skriver Magne Lerø.

Kom i gang med AstraZeneca

Framfor å utsette beslutningen i tre uker, burde vi vært i gang med AstraZeneca-vaksinen. Det er mange nok frivillige som vil bidra til å redde liv og helse.

Publisert Sist oppdatert

Å ikke fatte en avgjørelse er en ganske vanlig form for avgjørelse. Det ligger til de fleste organisasjoner og mennesker å utsette det som er vanskelig.

Folkehelseinstituttet (FHI) sa først at de skulle fatte en avgjørelse fredag om hva som skulle skje med AstraZeneca-vaksinen. Det gjorde de. Avgjørelsen ble at de de skal avgjøre det først om tre uker.

FHI håper å komme nærmere den ideelle beslutningssituasjon. Det skjer når beslutninger fattes etter at alle tilgengelige fakta er på bordet og en har hatt god tid på seg til å vurdere ulike alternativer.

Alle som må fatte beslutninger ønsker det skal skje under slike forhold. Men det vanlige er at ledere må fatte beslutninger under usikkerhet og med risiko for å begå feil.

I iveren etter å fatte den riktige beslutningen, løper tiden. Det kan få dramatiske konsekvenser. Da man var klar, viste det seg å være for seint.

Er det noe vi vurderer for lite, er det konsekvensen og kostanden med utsettelser. Det er også som regel slik at det er lettere å komme unna med uheldige konsekvenser av å vente for lenge i håp om å treffe en riktig avgjørelse enn å fatte en avgjørelse raskt som i ettertid viser seg å være feil.

Det vi med sikkerhet kan si er at FHIs beslutning om å utsette å ta stilling til AstraZeneca- vaksinen vil føre til at flere blir syke av Covid-19

Det vi med sikkerhet kan si er at FHIs beslutning om å utsette å ta stilling til AstraZeneca- vaksinen vil føre til at flere blir syke av Covid-19 og at noen av disse kanskje vil dø. Konsekvensen av ikke å bruke AstraZeneca øker uke for uke helt fram til i juli da vi kan regne med tilbud om andre typer vaksiner.

AstraZeneca og Johnson & Johnson-vaksinen er bygget over samme lest. FHI har gjort en analyse av hva som kan skje fremover uten vaksinene fra AstraZeneca og Johnson & Johnson. Dersom vaksinene fra begge produsentene utgår vil det bety 15.153 flere smittede og 526 flere sykehuspasienter, ifølge anslaget.

Det betyr at tallet på smittede og innlagte på sykehus kan øke med 30 prosent dersom vi kutter ut begge vaksinene. Om bare AstraZeneca utgår, øker tallene med 10-11 prosent.

Hvis det skulle vise seg at det ikke er en sammenheng mellom AstraZeneca og dødsfall som følge av blodpropp, har pausen i vaksinering alt fått store helsemessige konsekvenser.

Det er kun i Norge og Danmark AstraZeneca ikke er tatt i bruk igjen. Hva er det med Norge og Danmark? Forventer befolkningen og politikerne at helsemyndighetene skal gi en garanti for virkningen av en vaksine?

Det er bivirkninger med alle vaksiner og medikamenter. Derfor er det frivillig å vaksinere seg.

I Europa er det satt rundt 20 millioner AstraZeneca-vaksiner. EUs legemiddelbyrå og Verdens Helseorganisasjon sier vaksinen er trygg. Bivirkningene er beskjedene. Nytten er betydelig støtte enn faren for uakseptable bivirkninger.

For å være på den sikre siden velger flere land å gi vaksinen til de over 65 år, fordi en i en slik alder vil få en mer beskjeden immunrespons enn hos yngre.

FHI har fortsatt tre muligheter: De kan droppe videre vaksinering med AstraZeneca, de kan legge seg på samme linje som andre land og starte vaksineringen igjen eller de kan la det bli frivillig å vaksinere seg med AstraZeneca.

Nå står Norge i fare for å bli det landet i EU som blir liggende etter i vaksineringen av sine innbyggere, fordi vil ikke tilbyr AstraZeneca til de som vil ta den.

Selv om det ikke kan påvises en klar sammenheng mellom AstraZeneca og blodpropp med døden til følge, skal det mye til for å få ryddet av veien den tvil som er skapt rundt denne vaksinen.

I en samtale med Morgenbladet åpner direktør Camilla Stoltenberg for en frivillig løsning.

Den frivillige løsningen skulle FHI gått inn for på fredag. De kunne tilbudt vaksinene til alle over 55 år. I løpet av april burde det ikke vært umulig å få 100.000 vaksinert.

Det er ganske sikkert 100.000 nordmenn som vil plassere seg i gruppen med noen titalls millioner europeere.

Om man seinere med sikkerhet skulle konkludere at AstraZeneca-vaksinen er like trygg og god som de andre vaksinene, kunne de om tre uker tatt den i bruk på lik linje med andre.

Nå står Norge i fare for å bli det landet i EU som blir liggende etter i vaksineringen av sine innbyggere, fordi vil ikke tilbyr AstraZeneca til de som vil ta den.

Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Powered by Labrador CMS