Milliondryss over humanister

De er gratis å være medlem av Den norske kirke. Fram til i dag har det imidlertid kostet en slant å være medlem av Human Etisk Forbund (HEF).

Det er ikke urimelig. De fleste organisasjoner har en medlemskontingent. HEF mener dessuten på prinsipielt grunnlag at det ikke er en oppgave for staten å finansiere et stort kobbel av små og store kirkesamfunn.

Grensen for å få statsstøtte er 50 medlemmer.

Nå har de imidlertid hentet fram kalkulatorene i HEF og beregnet hva som vil være mest lønnsomt i den nye tid og når prinsippene skyves litt i bakgrunnen.

Statskirken avviket. Det skal være likhet for alle tros- og livssynssamfunn. Så når det er gratis å være med i Den norske kirke, kan ingen si noe på at det er gratis å være organisert humanetiker.

Christian Lomsdalen, leder i HEF, sier til Vårt Land at de har foretatt en undersøkelser som viser at 330.000 nordmenn tror de er medlem av HEF. Det er de ikke. Men det kan da umulig være vanskelig å få dem til å bli det om terskelen blir null.

Når det ikke skal koste en eneste krone å være medlem, regner han med å kunne øke medlemstallet med kanskje et par hundre tusen.

Det kan gi HEF 200-300 millioner i ekstra statsstøtte.

Det er Stortinget som har bestemt at det skal være slik.

Alle tros- og livssynssamfunn skal få lik støtte fra staten. Støtten avgjøres ut fra antall medlemmer, og utgangspunktet er det Den norske kirke får.

Den norske kirke får 1300 kroner i støtte per medlem. Støtten i kroner og øre øker omtrent med prisstigningen. I åtte år har KrF voktet støtten som kjeruber ved inngangen til himmelens port.

Problemer er at antallet medlemmer i Den norske kirke synker år for år. Når støtten ligger på samme nivå, betyr det at støtten per medlem øker.

Ved årsskiftet skal såkalt «tilhørende barn», barn som ikke er døpt, men der foreldrene er medlem i Den norske kirke, strykes som medlemmer i folkekirken. Det betyr altså at medlemstallet vil synke med minst 100.000 neste år.

Da blir det jubel blant muslimer, humanister, pinsevenner og katolikker. Det vil dryppe millioner av ekstra statsstøtte over dem, slik det i hine dager regnet manna fra himmelen over det jødiske folk i ørkenen.

Forskjellen er at det ikke kommer like overraskende på dem som «mannaregnet». De mest frimodige har nok alt lagt det forsiktig inn i langtidsbudsjettene sine.

Om det skulle skje at medlemstallet i Den norske kirke synker som en stein framover, vil støtten humanister og frikirkelige stige som en rakett mot himmelen.

Så langt er politikerne hektet opp i en mekanisk likhetstenkning når det gjelder statsstøtte til tros- og livssynssamfunn.

Den samme tekningen ligger til grunn for dem som vil tillate bønnerop fra moskeene.

Er det lov med kirkeklokker, må det være lov med bønnerop.

Om katolikkene vil spille høy orgelmusikk eller pinsevennene vil sende heftig lovsang via høyttaler på utsiden av forsamlingslokalet, må det også være lov.

Den modellen for finansiering av tros- og livssynssamfunn som Stortinget har vedtatt, er ikke bærekraftig.

Støtten til Den norske kirke bør tredeles.

En grunnstøtte per medlem, en sum for at Den norske kirke har døgnkontinuerlig beredskap landet rundt, og en siste del for de kulturelle oppgaver som Den norske kirke utfører på vegne av samfunnet.

Den norske kirke vil på denne måten få mer støtte per medlem enn andre tros- og livssynssamfunn fordi aktiviteten er så mye større og den foregår på områder i landet der det ikke er grunnlag for aktivitet fra andre tros- og livssynssamfunn.

Grunnstøtten bør være lik for alle tros- og livssynssamfunn. Før eller seinere bør denne knyttes til en medlemsavgift.

Politikerne og ledelsen i Den norske kirke er ikke rede til å innføre en medlemsavgift i dag av frykt for at det vil føre til at medlemstallet vi synke drastisk. Men den tid kommer.