Kulturminister Anette Trettebergstuen sier hun ikke vil blande seg inn i hvor mye etterfølgeren til kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen skal ha i lønn, selv om regjeringen har varslet «slutt på lederlønnsfesten i det offentlige».

 

Stian Lysberg Solum / NTB

 

Publisert: 1. desember 2021 kl 10.50
Oppdatert: 1. desember 2021 kl 11.31
Magne Lerø (født 1954) er en norsk redaktør og forfatter. Han er redaktør og eier av Dagens Perspektiv, Samtiden, bransjeavisen Dagligvarehandelen, Convenience og KulturPlot gjennom selskapene Medier og Ledelse AS og Dagens Perspektiv AS.
Leder

Strevet med å jekke ned lederlønningene

I Hurdalsplattformen heter det skal lages retningslinjer med sikte på å få lederlønningene ned slik at forskjellene mellom ledere og øvrige ansatte blir mindre.

Hvordan regjeringen skal klare det, har de like uklare tanker om som de har om hva en tillitsreform skal bety i praksis. Siste nytt her er at et utvalg skal i arbeid og at reformen skal gjennomføres gradvis.

Det er minst 300 ledere som tjener mer enn statsministeren. Så sent som i oktober i år, etter han var blitt finansminister, sa Trygve Slagsvold Vedum at han ville fryse lønnen til de lederne i staten som tjener mest.

Så langt er det bare ord. Han har ikke gjort alvor av det.

Noen ganger kommer anledninger rekende på ei fjøl i tidens elv. Da kan ledere eller en regjering gripe anledningen og vise hva man mener i praksis uten å måtte gå veien med utvalg, utredninger og retningslinjer.

Det skal ansettes ny kringkastingssjef. «Vi begynner her», sa parlamentarisk nestleder i Senterpartiet Geir Pollestad til Dagens Perspektiv for noen dager siden. Han brukte uttrykket «en utmerket anledning» for å vise at regjeringen legger om lederlønnspolitikken.

SVs Kathy Lie, som sitter i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget, synes et nivå under eller i nærheten av statsministerens inntekt på 1,7 millioner kroner burde være mer enn nok til å kunne rekruttere gode nok kandidater.

Trygve Slagsvold Vedum har tidligere sagt at han ikke ser noen grunn til at ledere i staten skal tjene mer enn statsministeren.

Kulturminister Anette Trettebergstuen kunne valgt å legge seg på samme linje, gjort vei i vellinga og demonstrert i praksis at en ny lederlønnspolitikk er innført.

Istedenfor tar hun et skritt tilbake, forståelig nok. Hun vil ikke hoppe opp på barrikaden alene. Hun vil vente til regjeringen har funnet ut av hva den faktisk mener og hva den skal foreta seg i praksis.

Hun svarer i en e-epost til Dagens Perspektiv.

«Regjeringen er tydelige på at vi skal ta et oppgjør med lederlønnsgaloppen, og at lederlønnsutviklinga i staten ikke skal overskride det som er gjennomsnittlig lønnsutvikling i samfunnet. Det er NRKs styre som ansetter kringkastingssjefen og bestemmer hvilke kriterier som vektlegges i søket etter ny kringkastingssjef. Det er også styrets ansvar å fastsette kringkastingssjefens lønn. Jeg legger selvfølgelig til grunn at styret fastsetter lønnen til den nye kringkastingssjefen i tråd med Statens retningslinjer for lederlønn i selskaper med statlig eierandel».

Tidligere kulturminister Abid Raja kunne svart det samme.

Trettebergstuen tar et skritt tilbake, forståelig nok. Hun vil ikke hoppe opp på barrikaden alene. Hun vil vente til regjeringen har funnet ut av hva den faktisk mener og hva den skal foreta seg i praksis.

Saken fortsetter under annonsen

Geir Pollestad og Kathy Lie taler så langt for døve statsrådsører.

Styreleder Birger Magnus er ikke politisk tonedøv. Han forstår nok at han ikke kan komme opp med en kringkastingssjef som tjener mer enn Thor Gjermund Eriksen. Han har en årslønn på i overkant av 3,3 millioner kroner.

Om ikke Trettebergstuen vil gå offentlig ut med krav om en lavere lønn, kan det være hun hvisker det i øret til Birger Magnus.

Hvis vi får en ny kringskastingssjef med en lønn på over 3 millioner kroner i året, har regjeringen i virkeligheten ført videre den lederlønnspolitikken Erna Solbergs regjering har stått for.

Trettebergstuen kan imidlertid forvare seg med at de nye retningslinjene ikke er på plass og at hun ikke kan instruere styret.

Styret vil være opptatt av at den nye NRK-sjefen skal ha en konkurransedyktig lønn. Det kan 3,3 millioner kroner sies å være, selv om sjefen for TV2 tjener nesten det dobbelte og sjefredaktøren i VG en million mer.

I de bebudede retningslinjene kan regjeringen knesette et prinsipp om at ledere i virksomheter som blir finansiert av statlige bevilgninger, ikke skal tjene betydelig mer enn statsministeren.

Saken fortsetter under annonsen

Det kan bety en lønn på i overkant av 2 millioner kroner.

Hvis de samtidig legger inn at virksomheten er i en konkurransesituasjon, og det er vitterlig NRK, kan lønnen økes ytterligere 20 prosent.

For sjefene i de regionale helseforetakene, vil det bety lønnsfrys i mange år framover. De er ikke i en konkurransesituasjon.

Hvis en mener alvor med å redusere topplederlønningene i offentlig sektor, er det slik en må gå fram. I tillegg må det slås fast at antall ansatte og budsjettets størrelse ikke er avgjørende for lederlønningene når det offentlige finansierer virksomheten.

I Hurdalsplattformen skriver Ap/Sp-regjeringen at den vil bruke det statlige eierskapet for å fremme moderasjon i lederlønninger, og at den vil føre en lederlønnspolitikk basert på moderasjon der bonuser begrenses kraftig.

Næringsminister Jan Christian Vestre har satt i gang arbeidet med en ny eierskapsmelding for selskapene staten eier. Når den er klar, blir det tydeligere hva regjeringen konkret vil gjøre med lederlønnsfesten, sa han til Dagbladet for noen uker siden.

Han har også sendt et brev til alle styrelederne i bedrifter det staten har eierandeler om at regjeringen ønsker moderasjon i lederlønningene.

Saken fortsetter under annonsen

Det vil neppe få nevneverdig betydning for hva sjefen i Equinor og andre børsnoterte selskaper skal tjene. Her vil styret ha hånden på rattet slik de skal ha det ifølge aksjeloven og de retningslinjer vi alt har i eierskapsmeldingen.

Finn ledige stillinger på lederjobb.no