Ap med flere helsekriser i fanget

­96 jordmødre ved helsestasjonene i bydelene slår alarm om fødselsomsorgen i hovedstaden. Under pandemien ble liggetiden på barselavdelinger redusert fra tre til to dager. Denne praksisen fortsetter. Det betyr mer oppfølging fra jordmødre i hjemmene.

Jordmødrene skriver i et brev til ledelsen ved Oslo Universitetssykehus, Ahus og Statsforvalteren som ble sendt i april, at de ikke har ressurser til å følge opp alle som føder barn i Oslo.

Jordmor Siri von Krogh forteller til Klassekampen at flere kvinner føder hjemme, i transport eller kort tid etter de har ankommet sykehuset. Kvinner blir mistrodd når de ringer sykehuset med beskjed om at fødselen nærmer seg. De må gjøre nøye rede for hvor ofte riene kommer og hvor vondt det gjør. Slik var det ikke for noen tiår siden.

Sykehusene har så lite kapasitet at kvinner må komme så seint som mulig til sykehuset og komme seg hjem så fort som mulig.

Von Krogh sier at vi ikke lenger har en god barselomsorg i Norge og at det trengs flere jordmødre og barnepleiere.

Ledelsen ved sykehusene erkjenner utfordringene og sier de vil styrke samarbeidet med bydelsjordmødrene.

Det er gjentatte ganger blitt pekt på at der er mangel på jordmødre ved flere sykehus. Daværende helseminister Bent Høies standardsvar var å be helseforetakene prioritere flere jordmødre. Noe annet kan ikke helseminister Ingvild Kjerkol si når hun etter hvert blir bedt om å kommentere situasjonen.

Alle politikere vil ha god barselomsorg og vil styrke den. Stortinget vil til og med ha egen fødeavdeling i Kristiansund. Ledelsen har trukket seg. De klarer ikke få tak i nok fagfolk. Ingvild Kjerkol sier det blir opp til ledelsen ved helseforetaket å finne en løsning.

Ingrid Uthaug, høgskolelektor og leder for Bunadsgerilijaen, skriver i Klassekampen i dag at det holder ikke at Kjerkol betegner Stortingets vedtak som en «ambisjon». Hun har en plikt til å sørge for at Stortingets vedtak gjennomføres og hevder det er en planlagt nedleggelse som skjer. Hun vil ikke godta et ledelsen lar være å gjøre alt som står i deres makt for å få iverksatt et vedtak fattet i Stortinget.

Det er vanskelig å være uenig i det. Men det må stilles spørsmål med om Stortinget fattet sitt vedtak på grunnlag av en betryggende saksbehandling. Stortinget overkjørte både regjeringen, det regionale helseforetaket, de lokale helseforetaket og ledelsen ved sykehuset.

Det har Stortinget rett til, men de skulle da forvisset seg om hva som blir konsekvensen for andre sider av driften ved sykehuset. Det fulgte ikke en ekstra bevilgning med Stortingets vedtak om at fødeavdelingen i Kristiansund skal drives videre. Stortinget sa bare A. De skulle også sagt B.

Dette er svakheten ved dagens foretaksmodell. I praksis er det uklart hvem som har ansvar for hva.

Dette er mest akutt I Oslo der det er vedtatt at Ullevål sykehus skal legges ned og det skal bygges nye sykehus på Aker og ved Rikshospitalet på Gaustad. Regjeringen har overkjørt Oslo kommune der flertallet ikke vil legge ned Ullevål. Det har endt med at regjeringen vil overprøve reguleringsmyndighetene i Oslo og selv ta ansvar for reguleringen.

Motstanden mot planene øker i styrke. Fra faglig hold blir det pekt på at det legges opp til for få sykehussenger i forhold til behovet til en økende befolkning i Oslo. Et nybygg for psykiatriske pasienter kloss i motorveien og med minimalt med utearealer frarådes.

I forrige uke ble det kjent at det ikke blir plass til kjøkken i det store nybygget på Gaustad. Det blir tolket som et nytt bevis på svikt i planene for hva et sykehus bør inneholde.

Ingvild Kjerkol har aktivt frontet sykehusplanene for Oslo. Det må hun siden regjeringen har tatt Oslo kommune av saken. Hvordan Aps egen byrådsleder, Raymond Johansen, vil turnere saken framover, er uklart. Det er garantert en tapersak for Ap ved valget neste år.

I Høyre der det de som mener det har gått for langt i å presse igjennom en omstridt utbygging som det stilles stadig større spørsmål ved. Om Høyre skulle ombestemme seg, er det flertall mot i Stortinget. Da er saken tapt for Ap.

Fastlegekrisen har vært under oppseiling i flere år. Den borgerlige regjeringen erkjente situasjonen og hevdet de tok grep. Det hjalp lite.

Regjeringen lover at de skal komme med kraftfulle tiltak ved framleggelsen av statsbudsjettet i begynnelsen av oktober. De har også nedsatt et utvalg som før nyttår skal legge fram forslag til hvordan fastlegeordningen kan styrkes.

Her tar regjeringen ansvar, men de er avhengig av at kommunene følger opp.

Jordmødre, fastleger, sykehusbygg- det har det til felles at det krever økte bevilgninger til en sektor der behovet for tjenester øker blant annet som følge av at en aldrende befolkning forventer maksimal medisinsk bistand til de er langt opp i nittiårene.

Regjeringen kommer til å øke bevilgningene til helse, selv om vi alt har brukt 22 milliarder i strømstøtte som det ikke er budsjettert med. Faren er at økningen i bevilgningene blir for beskjeden i forhold til behov og forventninger. Da vil helse fort utvikle seg til en krise regjeringen vil slite med å løse.

For å møte folks enorme forventninger på helseområdet, må Ingvild Kjerkol bli en budsjettvinner eller så må regjeringen begynne å sette ord på det som ikke skal prioriteres.