Foto

 Sveriges statsminister, Magdalena Andersson, varsler finanskrise. Photo by Pontus LUNDAHL / TT News Agency / AFP) / Sweden OUT

 

Publisert: 6. september 2022 kl 10.53
Oppdatert: 6. september 2022 kl 10.53
Magne Lerø (født 1954) er en norsk redaktør og forfatter. Han er redaktør og eier av Dagens Perspektiv, Samtiden, bransjeavisen Dagligvarehandelen, Convenience og KulturPlot gjennom selskapene Medier og Ledelse AS og Dagens Perspektiv AS.

En varslet og ukontrollerbar energikrise

­Europa er kastet inn i en varslet energikrise. Den kommer ikke som julekvelden på kjerringa.

EU og NATO bestemte seg med en gang krigen brøt ut for å sende våpen til Ukraina. Først fikk de våpen NATO-landene ikke trengte. På forsommeren fikk de nyere og mer effektive våpen.

Nå øke våpenproduksjonen i Europa for at Ukraina skal få de forsyninger av nye våpen og ammunisjon de trenger. Nammo på Raufoss har bedt regjeringen om 650 millioner for øke produksjonen og møte den økte etterspørselen.

I tillegg innledet USA og EU en økonomisk krig mot Russland. Sanksjonspakke etter sanksjonspakke ble vedtatt. De er nå i gang med den syvende.

Analytikere og forskere har pekt på at EU må forvente at Russland svarer på sanksjonene med å bremse, i verste fall stopp eksporten av gass og olje til Europa. Dette har ikke gjort nevneverdig inntrykk på lederne i Europa. Få har gikk uttrykk for at de frykter for konsekvensene av at Russland stenger gasseksporten.

EU har fulgt opp sanksjonslinjen de la seg på i 2014 da Russland la Krim under seg. De vil presse Russland i kne gjennom sanksjoner. Det har ikke tatt inn over seg at Russland velger å «sanksjonere seg selv» ved å stenge gasskranen Nord Stream 1.

Russlands driver et spill med Europa ved å sende motsatt signaler. Dels forklarer de stengningen med nødvendige reparasjoner. Dels fremholder de at stengningen er et svar på de vestlige sanksjonene.

Annonse

Sannsynligvis har ikke Russland bestemt seg for hva de vil gjøre på kort eller lang sikt. De trenger inntekter fra salget av gass, så det kan være de åpner kranene igjen. Samtidig er de opptatt av å signalisere at de på ingen måte skjelver i uniformbuksene av de vestlige sanksjonene.

Sanksjonen har sin virkning, men det er få forskere som hevder de vil få Russland til å oppgi krigen i Ukraina. EU kjører likevel ufortrødent videre på sanksjonssporet.

EU-lederne, inkludert den norske regjering, kan ikke annet enn å bite seg i leppa og kjempe videre mot energipriser som er ute av kontroll. Det kan være noen tenker dette ikke går lenger, men ingen vil være den første som tar til orde for forhandlinger med Russland for i det minste å få ned energiprisene.

Russland er definert som en uberegnelig angriper og en trussel mot Vesten. Russland vil en ha minst mulig kontakt med. Putin er definert som en «person non grata»- en uønsket person. Joe Biden har sagt det direkte. Det skal ha vært en forsnakkelse. Tro det den som vil.

EU- lederne leter etter tiltak som kan få kontroll over energisituasjonen. Flere tviler på om EU kan foreta seg noe som helst. Det er mangel på gass som er problemet.

Å utsette stengning av atomkraftverk er det enkleste. Det skjer. Det blir også satset sterkere på fornybar energi. Flere kullkraftverk øker produksjonen. Det er endatil snakk om at Tyskland skal gå i gang med å produsere gass med «fracking-metoden» som betyr utslipp av enorme mengder CO2.

Men dette tar tid. Det er nå Europa trenger energi.

Annonse

Sveriges statsminister Magdalena Andersson sier vi går en krigsvinter i møte. Hun frykter vi er på vei inn i en ny finanskrise og lover økt strømstøtte både til bedrifter og privatpersoner.

To år med pandemi har belastet statsfinansene i flere land. Europa gir nå strømstøtte på over 2600 milliarder. Energikrisen vil vare i flere år. Det er grenser for hvor store underskudd de svakeste landene i EU kan bære.

Energikrisen er en trussel mot Europas økonomi vi ennå ikke har tatt inn over oss.

En regjerings viktige oppgave er å sikre stabilitet i et land og verne befolkningen mot interne og eksterne farer. Hvis ikke vil velgerne i et demokrati vende seg mot de som styrer landet.

Når krig truer eller et land er involvert i en krig, tåler befolkningen mye. Ukraina er i denne situasjonen, og de fortjener massiv støtte.

Energikrisen har imidlertid er potensiale i seg til å lede til opprør i land som rammes ekstra hardt. Det er ikke sikkert løsninger er å gå i forhandlinger med Russland. Vi vet ikke om Vladimir Putin har som mål å ramme den europeiske sivilisasjon eller om han bare vil ha kontroll over Ukraina.

Vi er kastet ut i uvisshet og usikkerhet. Ingen har klare tanker om hva som bør gjøres. Det er imidlertid er økende problem om sanksjonene etter hvert blir en større belastning for de som innfører dem enn for dem en vil ramme.

Annonse

Finn ledige stillinger på lederjobb.no