Statsminister Jonas Gahr Støre, finansminister Trygve Slagsvold Vedum, næringsminister Jan Christian Vestre og olje- og energiminister Terje Aasland under en pressekonferanse om havvind i Marmorhallen i Oslo. Foto: Lise Åserud / NTB

 

Magne Lerø
Publisert: 11. mai 2022 kl 10.28
Magne Lerø (født 7. april 1954) er en norsk redaktør og forfatter. Han er redaktør og eier av Dagens Perspektiv, bransjeavisen Dagligvarehandelen og magasinet Plot gjennom selskapene Medier og Ledelse AS og Dagens Perspektiv AS.

Går for gull i havvind

­Regjeringen vil at det innen 2040 skal settes opp 1500 havvindmøller som skal gi 30 gigawatt havvind. Dette tilsvarer nesten den samlede norske vannkraften.

Da Jonas Gahr Støre, assistert av et knippe statsråder, la fram planene på en pressekonferanse onsdag formiddag, betegnet han det som en «merkedag i norsk industri- og energihistorie».

Kraftforsyningen i Norge hadde ved inngangen til 2021 en samlet installert produksjonskapasitet på 37.732 MW og vannkraft utgjorde vel 33.000 MW av dette. Med 30 gigawatt havvind i tillegg, vil Norge kunne bli en betydelig eksportør av havvind. Det betyr utenlandskabler. Hvor mange og når de skal bygges skal avgjøres etter hvert.

I pressemeldingen regjeringen har sendt ut, heter det at de skal «sikre nasjonale interesser, herunder forsyningssikkerhet og rimelige strømpriser til husholdninger, industri og næringsliv».

Ap og Sp er uenige om kabler til utlandet. Den uenigheten ser de ut til å leve greit med. Det ble en seier til Sp ved bygging av de to første havvindprosjektene som blir uten kabler til utlandet. Det neste prosjektet kan bli med utenlandskabler.

Å fastsette ambisiøse mål er rimelig enkelt. Å nå målet er krevende. Regjeringen kan regne med bred oppslutning om sine ambisjoner både i Stortinget og i bransjen. Slaget står om gjennomføringen.

Vi er alt seint ute sammenliknet med andre land. Vi er midt i en energikrise, verdensøkonomien er på vei nedover og det må strammes inn på bruken av oljemilliarder for å unngå flere renteøkninger. Det er krevende å sjøsette nye storsatsinger i en tid med stor usikkerhet. Men regjeringen har ikke noe valg. Vi må få fart på det grønne lokomotivet.

Saken fortsetter under annonsen

Vi er ikke i nærheten av å nå målene for klimautslipp. Det er fare for at det samme kan skje med målet for havvind. Det er derfor avgjørende at Stortinget forplikter seg til hvor mange gigawatt som skal være bygget ut innen 2030.

Når regjeringen legger fram så pass storslåtte planer for havvind, er det en fare for at det kan brukes som argument mot å bygge ut vind på land. Slik tenker ikke regjeringen. I energimeldingen som er lagt fram, legges det opp til flere vindmøller på land. De ser ut til at de er rede til å ta den kampen som vil komme.

Regjeringen må nå gå i dialog med aktuelle aktører i næringslivet om hvordan utbyggingen skal skje. Vi kan dra nytte av erfaringene fra utbyggingen av olje- og gassnæringen. Det er bedrifter som må bygge og drive. Staten rolle er å definere rammebetingelsene.

I denne forbindelse varsler finansminister Trygve Slagsvold Vedum at regjeringen vil utrede grunnrenteskatt på havvind. Det er positivt at det legges opp til at en større del av overskuddet i næringen kan hentes inn til fellesskapet.

Hvis ikke Trygve Slagsvold Vedum hadde regnet med at havvind kan bli en meget lønnsom næring, hadde han ikke lansert grunnrenteskatt nå. I dette ligger det også at han indirekte har akseptert flere kabler til utlandet. Det er det som gir den store lønnsomheten.