Hagen står, og sjefene faller

Orkla, Nordens ledende merkevareselskap, omsetter for 40 milliarder, prises til 79 milliarder på Oslo børs og med 25 prosent av aksjene er Stein Erik Hagen med familie største eier. Etter vel to år i sjefsstolen ble Jaan Ivar Semlitsch bedt om å trekke seg. Han hadde lyst til å fortsette, skriver han i en sms til Dagens Næringsliv, viser til at Orkla har klart seg godt gjennom pandemien og har gjort oppkjøp som vil gi videre vekst. Men nei. Det ble påskeferie med 12 millioner kroner i fallskjerm.

Problemet er Orkla-aksjen. Den ligger i stabilt sideleie. Mens andre selskaper skyter fart, og hele børsen med dem, oppfører Orkla-aksjen seg som en snegle. Stein Erik Hagen og flere andre eiere er ikke fornøyd med å eie en så lite spennende og dynamisk aksje som Orkla.

Det må nye koster til, mener Stein Erik Hagen. Nå setter Nils K. Selte seg i sjefsstolen. Han har jobbet tett med Stein Erik Hagen i over 20 år og har siden 2014 vært administrerende direktør i Canica, Hagens heleide investeringsselskap.

Om det er Selte som har presset på for at Hagen skal endre strategi for Orkla, er umulig å vite. Like umulig er det å vite om Selte har ymtet frampå om at han kunne tenke seg nye utfordringer. Og for alt hva vi vet, kan det være Hagen gir fra seg sin «kommersielle sønn» med blytungt hjerte. Han er nok overbevist om at det best som kan skje med ærverdige Orkla er at Selte går i gang med «å etablere en mer verdiskapende struktur og kultur i konsernet», som det heter i pressemeldingen.

Jens Petter Heyerdal d.y bygget opp Orkla til et storkonsern i de 22 årene han ledet selskapet. Da Heyerdahl tiltrådte i 1979, hadde Orkla noen hundre ansatte og en omsetning på ca. 300 millioner kroner. Da han i 2001 ble presset ut hadde konsernet vokst til 35 000 ansatte og hadde 45 milliarder i omsetning. Orkla drev med merkevarer, industri, finans og medier. Lønnsomheten var på topp. Men Orkla var et konglomerat. Den slags liker ikke aksjonærer som er opptatt av at aksjonærverdiene synliggjøres.

En god del av dem ville ha bort «konglomeratrabatten» på aksjene ved å rendyrke selskapet. Jens P. Heyerdahl d.y inviterte til kamp mot de nye eierne der Stein Erik Hagen var sentral. Den kampen tapte han. I 2001 måtte han trekke seg som konsernsjef. Da lå det i kortene at hans nestkommanderende, Finn Jebsen, skulle overta. Slik ble det, men fire år seinere var Jebsen også ute.

Seinere har Jaan Ivar Semlitsch, Terje Andersen, Peter A. Ruzicka, Åge Korsvold, Bjørn M, Wiggen, Dag Jacob Opedal og Finn M, Jebsen forsøkt å virkeliggjør eiernes strategi og visjoner som kort sagt har dreid seg om å rendyrke Orkla som et merkevareselskap. Det har ikke blitt en suksess.

Jens P. Heyerdahl bygget opp Orkla til landet største privateide industriselskap. Han var opptatt av langsiktighet og
lønnsomhet. Han foretrakk å kjøpe framfor å selge. Han styrte ikke etter å maksimere aksjonærverdier, men de som eide Orkla-aksjer, fikk en avkastning langt over gjennomsnittet på børsen.

Orkla framstår som et eksempel på at sterk eierstyring ikke nødvendigvis er en fordel for et selskap. Ifølge den rådende aksjemarkedslogikken med aversjon mot konglomerater, har eierne med Hagen i spisse valgt riktig for Orkla. Problemet er at det ikke har fungert i praksis

Da byttet av konsernsjef ble kjent mandag, falt aksjekursen. Det spekuleres i at det kommer et resultatvarsel etter påske. Da kan kursen falle ytterligere. Orkla-aksjen har vært sengeliggende så lenge at det skal noe til før markedet tror den kommer seg opp av køya. Selte blir ikke sett på som en mirakelmann. Han var vært medlem i Orklas styre sammen med Hagen i flere år. Og det spørs om det ikke er like mye Hagen og Selte som Jaan Ivar Semlitsch som må ta ansvaret for strategi og lønnsomhet.

Det skal mer til enn at Selte reiser seg fra styrebordet og tar plass i Orklas konsernsjefstol. Der har mange sittet før ham. Selte og Hagen er klar over at det skal mer til. De åpner for allianser og nye selskapskonstruksjoner for å løfte fram virksomhetsområder med et potensiale som de ikke får tatt ut.

Hagen vil forsøke å gå i sporene til Røkke, hevder kommentatorer. Kanskje det virker? Men Røkke er Røkke og Hagen er Hagen. Det er ikke gitt at tospannet Selte og Hagen blir like kraftfulle som tospannet Kjell Inge Røkke og Øyvind Eriksen i Aker.

Aker opererer i er med dynamisk marked – innen olje og gass, leverandørindustri og diverse aktiviteter som sikter mot det grønne skiftet. Her er muligheter for store gevinster og tap. Røkke og Eriksen har rykte på seg for å ha nese for lønnsomhet, strategisk teft og evne til å ta håndterbar risiko.

Stein Erik Hagen skal nå prøve seg som storeier med den syvende konsernsjefen i armene. Markedet følger spent med.