Magne Lerø: Vestre og Trettebergstuen som resultatmaskiner for likestilling

Lesetid: ca. 7 minutter.­

Det er mye som markeres for tiden. I forrige uke var det dagen hvor kvinner «jobber gratis» resten av året, slik det sto å lese i flere medieoppslag. Det er forskjellen i menn og kvinners lønn det handler om.

Det går med museskritt framover på dette området enda likelønn har stått høyt opp på politikernes og interessegruppers dagsorden i årtier. Vi har knapt eksempler på at menn og kvinner får ulik lønn for likt arbeid. I så fall vil Diskrimineringsnemda gripe inn.

Grunnen til at kvinner har lavere lønn enn menn, er at vi har færre kvinnelige ledere høyt på strå i næringslivet, det er færre kvinner innen børs og finans, det er flere menn som er gründere og investorer, langt flere kvinner enn menn foretrekker å jobbe i offentlig sektor hvor lønnen er lavere enn i næringslivet og kvinner jobber mer deltid enn menn.

Det er frustrerende for politikerne at likestillingen i arbeidslivet beveger seg i sneglefart. Nå vil regjeringen ta grep. Næringsminister Jan Christian Vestre varsler for et måneder siden at de vil lovfeste at styrer i aksjeselskaper skal ha 40 prosent kvinner. Slik er det i dag for allmennaksjeselskaper (ASA).

Bomben i Høyre

Det slo ned som en bombe i Høyre da daværende næringsminister Ansgar Gabrielsen (H) gikk inn for dette i 2002. Begrunnelsen var at det gikk for sakte med å få kvinner inn i viktige posisjoner i næringslivet.

Med lov skal landet bygges. I dag er det over 40 prosent kvinner i ASA-ene. Det er delte meninger om det er grunn til å feire. Selskapene er pålagt ved lov å holde kvinneandelen på minimum 40 prosent. Ellers blir det bot og i verste fall tvangsoppløsning.

I 2021 var det registrert 229 allmennaksjeselskaper i Norge. Det er mer enn en halvering siden 2003, da antallet var 554. Ganske mange av disse har sluttet å være ASA for å unngå å måtte ha 40 prosent kvinner i styret.

Det irriterer politikerne at så mange har lurt seg unna 40 prosent-kravet. Loven har heller ikke fått den ringvirkningen de hadde sett for seg. Det er fortsatt menn som dominerer konsernledelsen i disse selskapene.

Topplederbarometeret fra 2020 viser at bare 25 prosent av topplederne i de 200 største selskapene i Norge, er kvinner. Øverste leder er nesten alltid en mann – hele 86 prosent.

I Arbeiderpartiet har de snakket i flere år om at tiden er inne for å stille krav om økt kvinneandel i de vanlige aksjeselskapene. Heiarop har latt seg høre. Fra annet hold ristes det på hodet.

Wærsted vil droppe kvotering

Gunn Wærsted har hatt toppstillinger i næringslivet i 30 år. Hun er imot at kvinner skal kvoteres til posisjoner i næringslivet. I en samtale med Dagens Næringsliv for vel en måned siden innrømmet hun riktignok at loven om 40 prosent kvinnerepresentasjon i styrene hatt en viss betydning.

Hun mener tiden er inne for å droppe all kjønnskvotering i næringslivet. Tiden arbeider for at kvinnene får en sterkere posisjon. Politikerne må smøre seg med tålmodighet, ikke falle for fristelsen til å lovregulere alt mulig, mener hun.

De siste ukene har det ikke manglet på kvinner som har kritisert Wærsted og forsvart kjønnskvotering som et virkemiddel for å få større fart på likestillingen.

Kvinner mindre interessert i å nå til topps

Spørsmålet er om kvinner flest er like opptatt som politikerne av full likestilling på alle områder i samfunnet.

Professor Mari Rege skriver i Dagens Næringsliv (DN) at forskning på fagfeltene psykologi og adferdsøkonomi viser viktige forskjeller mellom kvinner og menn som kan bidra til å forklare den skjeve lederekrutteringen. Kvinner har i gjennomsnitt mindre konkurranseinstinkt enn menn, de liker i mindre grad enn menn å ta beslutninger på vegne av andre og kvinner er gjerne mer engstelige enn menn for å forårsake negative utfall for andre.

Andre peker på at kvinner prioriterer barn og omsorgsoppgaver høyere enn menn. Menn er også mer opptatt enn kvinner av å gjøre karriere.

Forskere Sigtona Halrynjo og Mari Teigen ved Core Senter sier de ikke finner hold i Reges påstander i den forskningen de bedriver.

De som har hatt ordet i debatten i høst kan deles i tre grupper: De som vil ha kjønnskvotering, de som mener vi må ta tiden til hjelp og la menn og kvinner må få velge uten innblanding fra politikerne og de som mener arbeidslivet må endres slik at det bli lettere for kvinner å ha toppjobber samtidig som de må bruke tid med barn.

Å endre hvordan konkurranseutsatte bedrifter opererer er lettere sagt enn gjort. Her må ledelsen delta i reset for å være blant de beste. Da er de avhengige av ledere som kan bruke mye tid på jobben når det trengs. Bedrifter leter etter ledere med sterkt «killer instinct» – mennesker som vil gi jernet for å lykkes i konkurransen.

I Norge har vi regulert arbeidstid. I mange bedrifter ligger det riktignok i kortene at en jobber mer enn normal arbeidstid når det trengs, i alle fall om en er leder. Kvinner er mindre interessert enn menn i å bruke mye tid på jobben. Derfor lar for mange av dem være å klatre helt til topps.

Det er kvinners valg. Det blir for enkelt å hevde at «gutteklubben Grei» ikke vil slippe til kvinner. Hodejegere forteller at det i dag er vanlig at bedrifter ber om å få presentert kvinner som kan være aktuelle for lederstillinger. Men når styrer skal velge, legger de størst vekst på erfaring og kompetanse, ikke kjønn. Fortsatt er det slik at det er langt flere menn enn kvinner som har bedriftsledererfaring på høyt nivå.

Omstridt i næringslivet

Regjeringen har kommet på kant med næringslivet på grunn av skatteøkninger og endringer i arbeidsmiljøloven. Det holder på å feste seg et inntrykk av at regjeringen ikke er opptatt av å legge forholdene til rette for bedriftene. De må sørge for at en lov om kjønnskvotering i landets bedriftsstyrer ikke blir en ny tapersak. Om de ikke får med seg de borgerlige partiene, kan det skje.

Det er 350 000 registrerte aksjeselskaper her i landet. Heidi Nordby Lunde (H) som fonter partiets arbeidslivspolitikk, mener kvotering er symbolpolitikk og gir falsk likestilling.

– Målet med kvotering i ASA-styrene var aldri å gi et knippe kvinner gullskjørt og styreverv. Målet var å bidra til økt bevissthet i styrene og mangfold i selskapene de bestyrer, og dermed øke antallet kvinnelige mellomledere og ledere. Etter 20 år med kvotering er de kun nettopp førsteprosenten som er nådd, lite annet skriver hun i DN.

Hun peker det er flest kvinner som jobber i offentlig sektor, ni av ti ansatte i barnehagene er kvinner, 83 prosent av de som har utdannelse innen helse og sosialfaglig er kvinner og 37 prosent av kvinnene jobber deltid. Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet betyr at det ikke er nok kvinner med erfaring fra næringslivet til å bekle styreplassene i landets aksjeselskaper.

Hun frykter det fort blir søsteren til den mannlige gründeren som hentes inn for å fylle styrekvoten.

Fra næringslivets hold understrekes det at det er personer som har erfaring fra å lede bedrifter de trenger i styrene. Hvis ikke kan styret fort bli et sandpåstrøingsorgan som daglig leder har lite nytte av.

Trettebergstuen som resultatmaskin

Administrerende direktør Anna Kari Bratten i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter mener det fortsatt er en håpløs lav kvinneandel i styrene i aksjeselskaper

– Kan ikke dere næringslivledere ta dere sammen – ellers får vi kvoteringsspøkelse på besøk, skrev hun i et innlegg i DN.

Det fikk kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen til å rykke ut med beskjeden om at det ikke er noe kvoteringsspøkelse som dukker opp. Det er en «resultatmaskin» som skal innføres. Hun er ikke med på at kvotering er noe syttitalls og rart. Det er det mest effektive virkemiddelet vi har, skriver hun i DN.

Trettebergstuen vil se resultater, med en gang. Det vil hun få se ved å innføre en ny kvoteringslov. Det vil bli rekordresultater i løpet av ett år. En bedrift kan ikke la være å rette seg etter en lov. Da blir det først bot, deretter kan selskapet bli tvangsoppløst.

Det er ingen grunn til å tvile på at regjeringen vil legge fram et forslag om kvotering i bedriftsstyrene. De er fortsatt i tenkeboksen for å finne ut av hvilke bedrifter som skal pålegges kvotering.

De vil ikke pålegge alle 350 000 aksjeselskaper å ha 40 prosent kvinner i styret. Vi kan regne med at de nøyer seg med selskaper som har noen titalls ansatte og noen titalls millioner i årlig omsetning.

Regjeringen må regne med bråk. Protestene blir neppe like høylytte protestene mot å innføre en lakseskatt. Det er forskjell på milliarder i eierens lommer og kvinner i deres styrer.