Leder | Mot nye oljehøyder

­DNBs oljeanalytiker Helge André Martinsen regner med en oljepris på over 100 dollar fatet i alle fall i to år framover. Skulle EU finne på å skru kranene igjen for olje fra Russland eller om Russland skulle finne på å stenge kranene, ville prisen økt til over 200 dollar, mener analytikerne. Det vil rasere store deler av næringslivet i Europa. Så det kan være EU besinner seg.

For Norge er vi i gang med et nytt kapittel i oljeeventyret. I revidert nasjonalbudsjett regnes det med at statens oljeinntekter i år blir på 930 milliarder kroner. Om lag to tredjedeler av dem havner i Oljefondet. Hullet etter de ekstra milliardene vi tok ut under koronapandemien, er for lengst fylt igjen.

Det er urolige tider i finansmarkedene, og truende skyer hviler over verdensøkonomien. I verste fall kan verdiene av Oljefondet falle med 40 prosent, sa oljefondsjef Nicolai Tangen for to uker siden. Det fikk det til å gå kaldt ned over ryggen til politikerne. Den tid, den sorg. Nå er det finanskrisens muligheter som løftes fram. Nicolai Tangen har fått tidens krigskasse i fanget. Mens andre investorer blør og investeringsfond krymper, kan Tangen hamstre billige aksjer for milliarder.

Oljefondet kan komme ut som den store vinneren av den turbulensen som rår i finansmarkedene. Mens andre land sliter alvorlig, er det kun finansielt solskinn over de norske statsfinansene.

Det er krigen i Ukraina som har gitt oljebransjen en ny vår. «Bransjen har funnet en ny «mission». Det er litt «from zero to hero», sa Jarand Rystad da han oppsummerte Sandefjordskonferansen i forrige uke.

Oljebransjen har i årevis blitt snakket ned. Nå snakker selv MDG deler av den opp. De ser gjerne at Norge øker sin gassproduksjon framover. Det er støtte til Ukraina som er driveren. Europa trenger energi når kranene til Russland skal skrus igjen. Norge kan opptre som reddende engel ved å øke sin gassproduksjon.

Investorene satser igjen på olje. Det tok ikke seismikkselskapet PGS mer enn noen timer på kveldstid å skaffe 850 millioner kroner. Blant dem som dukket opp på aksjonærlisten var Petter Stordalen, riktignok med en liten post, skriver Dagens Næringsliv.

Petter Stordalen har profilert seg på det grønne skiftet. Hotel og Reiseliv er hovedaktiviteten han, men han har også opprettet et investeringsselskap som skal investere der det er penger å tjene. For tiden anbefaler investeringsrådgivere oljeaksjer. Det er ikke stuerent i den grønne leir, men når MDG kan være for økt gassproduksjon, må den «grønne» Petter Stordalen kunne eie seismikkaksjer for noen millioner.

I det lange løp er ikke oljeaksjer noe å trakte etter. Mandag meldte EU at de vil investere 3000 milliarder kroner i energisparing, gasskontrakter og fornybar energi. Danmark, Tyskland, Nederland og Belgia avtalte onsdag at de sammen skal tidoble havvind-kapasiteten i Nordsjøen til minst 150 gigawatt innen 2050.

EU vurderer fortsatt om gass skal regnes som legitimt innenfor det grønne skiftet. Men før eller seinere skal også gass fases ut til fordel for havvind og hydrogen. Det tar så pass lang tid at oljeaksjer vil være god butikk i mellomtiden – eller i mange år framover. Når tempo i det grønne skiftet økes, kan verdiene på oljeaksjer falle raskere enn markedet i dag ser for seg.

SV vurderer om de skal kaste en bøtte kaldt vann over aktørene i oljebransjen. I forhandlingene om revidert budsjett, kan de kreve innstramninger i det lukrative skatteregimet bransjen fikk tildelt under koronaen. Med dagens priser på olje og gass, trenger ikke bransjen skattemessige incentiver for å bygge ut økt kapasitet. Staten er i ferd med å satser på feil hest. Det er havvind det bør satset på. Havvind hører framtiden til. Det gjør ikke olje.

Derfor kan det være en framtidsrettet politikk at SV trykker på gasspedalen for havvind og bremsen for olje. Når lønnsomheten i olje er blitt så høy, bør politikerne bruke skattesystemet for å flytte kapasitet og kompetanse fra olje til havvind. Markedet alene klarer ikke den omstillingen raskt nok.