Pelosi lokker Kina på krigsstien

­ Det irriterer Russland og Kina grenseløst at USA opptrer på en måte som om det er de som har monopol på å definere premissene for sameksistens og samarbeid på den globale arena. De mener USA henger igjen i det som var situasjonen for noen tiår siden. Da var USA verdens største økonomi og ledende krigsmakt. USA så på seg selv om verdens politi med rett til å gripe inn der amerikanske interesser ble truet.

Etter andre verdenskrig var det de vestlige land som dominerte den internasjonale arenaen. FN ble etablert og menneskerettighetene, slik de demokratiske vestlige landene tolket dem, ble grunnlaget for en rekke organer og samarbeidsprosjekter.

Målet var at alle land skulle bli demokratier og at menneskerettighetene skulle gjelder over alt. Slik bør det være. Men verden er ikke slik lenger. Russland og Kina avviser Vesten dominans om de snakker aldri så høyt om demokrati og menneskerettigheter.

- Vi kan ikke bare stå og se på at det kinesiske kommunistpartiet fortsetter å true Taiwan - og selve demokratiet, skriver Nancy Pelosi i et innlegg i Washington Post der hun begrunner hvorfor hun besøker Taiwan.

Hun sier hun vil støtte Taiwans levende demokrati, at besøket på ingen måte står i motsetning til amerikansk, langsiktig politikk og understreker at besøket ikke innebærer noen kursendring i USAs politikk overfor Kina og Taiwan.

Det kan hun gjerne mene. Kina oppfatter det på en annen måte. President Joe Biden skal slite med å roe ned kineserne. Mest sannsynlig vil de bruke besøket for å begrunne deres krav om økt styring over utviklingen i Taiwan.

I innlegget skriver hun at Beijing har intensivert spenningen overfor Taiwan dramatisk, at Kina også har tatt kampen inn i cyberspace, angriper taiwanske myndigheter hver dag og presser Taiwan økonomisk blant annet ved å presse globale selskaper til å kutte båndene til øya.

Pelosi har rett. Kineserne svarer ikke med å avvise beskyldningene. De nøyer seg heller ikke med å be USA holde fingrene fra fatet med henvisning til at Taiwan hører til Kina. De svarer militært. De er i gang med en gigantisk militærøvelse rundt hele øya- og her skal det skytes med skarpt.

Kina dropper diplomatiet. Istedenfor uttaler det kinesiske utenriksdepartement at besøket til Pelosi har stor innvirkning på det politiske grunnlaget og relasjonen mellom Kina og USA. I praksis betyr det blant annet mindre handel og mindre samarbeid.

Taiwan kan ikke sitte rolig å se på at Kina omringer landet. De har satt sine egne styrker i beredskap med henvisning til at Kina truer deres viktigste havner og byer.

I farvannet øst fra Taiwan befinner hangarskipet USS Ronald Reagan og tre andre amerikanske krigsskip seg. Den amerikanske marinen sier de er på rutineoppdrag. Det er det ingen som tror på. De er i beredskap – i tilfelle.

Om USA vil gå til krig mot Kina dersom de angriper Taiwan, er et åpent spørsmål. USA vil at Kina skal tro det.

Nancy Pelosi er blitt advart mot å besøke Taiwan. Hun er imidlertid opptatt av å markere at hun ikke tar diktater fra Kina. Taiwan er en selvstendig stat som USA i alle år har hatt et nært og godt forhold til.

Pelosis besøk kan ha en positiv indrepolitisk effekt. Hun får markert at Demokratene er til å stole på. De kan vise til at de støtter Ukraina – og de er rede til å støtte Taiwan.

Det finnes to skurker på den internasjonale arenaen – Kina og Russland. Nancy Pelosi og Joe Biden vil vise at USA er rede til å hamle opp med dem begge. Det vil de i alle fall at velgerne skal tro.

Hvor vellykket USAs kamp mot Russland viser seg å bli, er et åpent spørsmål. Virkningen av de omfattende sanksjonene lar vente på seg. Russland har lagt under seg 20 prosent av Ukraina og har startet forberedelsene til å innlemme disse områdene i Russland.

Så langt er det lite som tyder på at Ukraina er i stand til å drive russerne ut av områdene de har okkupert.

Selv hauker i USA er betenkt over å starte en krig mot Kina samtidig som de holder det gående med omfattende sanksjoner og støtte til Ukraina. Men det kan ikke utelukkes at USA finner det påkrevd å gripe inn militært om Kina legger opp til det.

NATO bygget opp en retorikk mot Russland i flere måneder som førte til at de måtte reagere da Russland gikk til angrep. Spørsmålet er om det samme vil skje i månedene framover når det gjelder Kina.