Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) forsvarer kutt i bistanden. Foto: Javad Parsa / NTB

Publisert: 13. mai 2022 kl 10.42
Oppdatert: 13. mai 2022 kl 10.45
Magne Lerø (født 7. april 1954) er en norsk redaktør og forfatter. Han er redaktør og eier av Dagens Perspektiv, bransjeavisen Dagligvarehandelen og magasinet Plot gjennom selskapene Medier og Ledelse AS og Dagens Perspektiv AS.

Regjeringen legger opp til at de fattige skal rammes

Når fattige land rammes av sult og holder på å knekke sammen som følge av økende mat og energipriser, svarer regjeringen med å kutte i bistanden. Temmelig brutalt, skriver redaktør Magne Lerø.

Da Trygve Slagsvold Vedum gikk på talerstolen for å legge fram revidert budsjett, sendte Utenriksdepartementet ut en pressemelding om at regjeringen foreslår et rekordhøyt bistandsbudsjett på 44,9 millioner kroner. Det utgjør 1,08 prosent av nasjonalinntektene for 2022.

Ny rekord. Hipp hurra. Bistandens 17. mai noen dager for tidlig.  Men ingen gikk på regjeringens forsøk å selge dette inn som en gladnyhet.

Det som skjer er at regjeringen kutter rundt 4 milliarder i bistandsbudsjettet for å finansiere de økte kostandene med å ta imot flyktninger fra Ukraina. Eller sagt på en annen måte: Regjeringen kuttet i bistanden til de fattige for å bruke mer penger på Forsvaret. Eller: Regjeringen tar fra bistand for å finansiere gratis ferge og økt strømstøtte.

I budsjettet henger, som Gro Harlem Brundtland i sin tid pekte på, alt sammen med alt. Det handler om å prioritere.

I pressemeldingen peker utenriksminister Anniken Huitfeldt på at mennesker som trenger humanitær bistand for å overleve, er rekordhøgt. Derfor vil regjeringen skjerme det humanitære budsjettet helt mot kutt. De skal ikke kutte i nødhjelpen, med andre ord.

Det skulle bare mangle. En sultkatastrofe er i emning i deler av Afrika. Fattige lands økonomi er i ferd med å knekke samme som følge av de økende kostandene til mat og energi.

Saken fortsetter under annonsen

Og verre skal det bli om EU stopper all import av olje fra Russland. Da vil energiprisen øke kraftig. Flere vil gå den sikre død i møte av mangel på mat og medisiner.

Utviklingen i verden tilsier at vi bør øke den humanitære støtten med flere milliarder. Dessuten er det god grunn til å omprioritere bruken av bistandsmidlene og stille krav om bedre effekt i flere prosjekter.

Det kan ikke nektes for at behovet for bistand og humanitær støtte i år er større enn på mange år på grunn av koronapandemien og de økte prisene på kunstgjødsel, mat og drivstoff.

«Jeg skjems over det Norge gjør», sier Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp til Vårt Land. En rekke humanitære organisasjoner har protestert i like sterke ordelag.

Regjeringens kutt i bistanden har også vakt reaksjoner internasjonalt. Arvinn Gadgil, direktør for FNs utviklingsprogram sier i en pressemelding at det uforståelig at Norge kutter hele kjernestøtten på 440 millioner kroner uten konsultasjoner på forhånd. Han mener Norges renommé står på spill.

KrF sier de er opprørt over regjeringens opplegg. Det er det liten grunn til å tvile på, men det er grunn til å minne om at Solberg-regjeringen kuttet i bistandsbudsjettet også i 2015 for å finansiere de økte kostnadene med alle flyktningene som kom til landet. KrF var imot også den gangen og fikk redusert kuttene noe, men de stemte for budsjettet til slutt.

SV må sørge for at regjeringen får flertall for budsjettet i Stortinget. Kari Elisabeth Kaski (SV) varsler omfattende endringer. Hun gjør det klart at hun ikke er med på at verdens fattigste skal ta regningen for at Norge tar imot flyktninger fra Ukraina.

Saken fortsetter under annonsen

Hvis SV vil øke bistandsbudsjettet, må de finne inndekning. SV vil dekke inn ved å øke skatter og avgifter, men det er det i liten grad rom for i revidert budsjett. De kan selvsagt forhandle om noe som skal gis virkning fra neste år av.

SV skal slite med å kutte andre steder i budsjettet. De kan selvsagt nekte å være med på gratis ferge ute i distriktene, å gi mindre til bøndene eller redusere strømstøtten. Dette vil ikke være noe sjakktrekk i møte med velgere som klager over «dyrtiden».

SV er bekymret for de fattige i Norge som må regnes som «rikinger» sammenliknet med det store flertallet i land som mottar bistand. SV vil ha både i pose og sekk: Mer til de fattige i andre land og mer til de fattige i Norge. Dagene framover vil vise hva de prioriterer å få gjennomslag for.

Finn ledige stillinger på lederjobb.no