Regjeringens tvangstanker om heltid

Regjeringen foreslår å styrke retten til heltid ved å lovfeste en heltidsnorm og innføre dokumentasjonskrav ved ansettelse i deltidsstillinger.

– Heltid skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv, og dersom arbeidsgivere ønsker å benytte deltid i stedet for heltid, skal behovet for dette dokumenteres og drøftes med de tillitsvalgte, sier arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik.

Hun peker på at det er viktig å fremme en heltidskultur slik at arbeidsfolk får en lønn å leve av og opplever en arbeidssituasjon preget at trygghet og forutsigbarhet. Ettersom det er flest kvinner som jobber deltid, mener hun dette er en viktig likestillingssak.

Dette vil de fleste arbeidsgivere si ja og amen til. Arbeidsgivere vil helst ha folk ansatt i fulle stillinger, vel og merke dersom det er et økonomisk grunnlag for det.

I varehandel er nesten hver tredje ansatt i deltidsstilling, i hotell og restaurant gjelder dette omtrent halvparten. Andelen deltid blant de som jobbet turnus i helse- og omsorgssektoren, var i 2020 på over 70 prosent.

Grunnen er ikke at arbeidsgivere innen handel, reiseliv, helse og omsorg er tilhengere av deltidsstillinger. Forklaringen er at de har mange ansatte som ikke vil jobbe heltid og at de holder åpent nær sagt til alle døgnets tider.

Regjeringen bør begynne med å feie for egen dør, i offentlig sektor der de har muligheter for sterkere styring enn i det private næringsliv. De kan begynne med å pålegge sykehusene og offentlige helseinstitusjoner å radikalt øke antallet faste hele stillinger og sørge for at færre jobber deltid.

Ingen i offentlig sektor står i fare for å gå konkurs om de ansetter flere i hele stillinger. Skal de klare å unngå underskudd som følge av å ansette flere i deltid, må bevilgningene økes.

Regjeringen sier de vil øke bevilgningene til helse og omsorg. Om det betyr at styrking av rus- og psykiatriomsorgen, høyere lønn eller økt bemanning er ikke klart.

Det neste regjeringen kan ta fatt på, er å rydde kraftig opp når det gjelder midlertidige stillinger på universiteter og høgskoler.

Forslaget om endringer i arbeidsmiljølovens §14-3 som regjeringen nå sender på høring, vil få tommelen ned fra næringslivet.

Forslaget kommer uansett til å få null betydninger for bedrifter. Hva skal et dokumentasjonskrav ved ansettelse i deltidsstilling være godt for? Skal det sendes inn til arbeidstilsynet? Eller skal det bare ligge klar en begrunnelse i tilfellet tilsynet kommer for å sjekke om Arbeidsmiljøloven følges?

Spar bedrifter for mer unyttig papirarbeid. De fleste bedriftene i Norge er små og mellomstore. Mange har liten egenkapital og er i en tøff konkurransesituasjon. Er det ikke økonomisk grunnlag for å utvide med en ny i hel stilling, gjør de ikke det. Risikoen blir for stor. Kanskje de våger å ansette noen i halv stilling.

Dette er det bedriftens ledelse som må avgjøre. Det hører inn under arbeidsgiver styringsrett. Staten skal ikke blande seg inn. Det er ikke noe galt å drøfte dette med fagforeningene, men det er arbeidsgiver alene som må avgjøre om det skal ansettes i delt eller hel stilling. Et dokumentasjonskrav er ikke noe mer enn en papirtiger- et bevis for at regjeringen ikke har tillit til at arbeidsgivere ved best når det gjelder egen bedrift.

Deler av næringslivet er slått til jorden som følge av koronapandemien. Å komme trekkende med skjerpede krav til privat sektor i denne situasjonen, er så dårlig timing som det kan få blitt.

Det blir ikke flere ansatte i næringslivet ved at politikere ønsker det eller forsøker å presse via lovveien. Det blir flere ansatte ved å gi gode rammevilkår for bedrifter og la de selv få avgjøre stillingsprosenter.

Kontraproduktivitet er et uttrykk for at en god intensjon eller plan kan få motsatte eller utilsiktede virkinger. Det kan fort skje særlig på den del av arbeidslivets område som styres av markedet og i forsvinnende liten grad av regjeringen.

Regjeringen vil også stramme inn på adgangen til å ansette midlertidig, innleie av arbeidskraft og mindre bruk av vikarer. De bør slå ned på tempoet i forsøket på å styre bruken av arbeidskraft i privat sektor. Hovedregelen er at de blir færre fast ansatte om risikoen ved å forta en ansettelse øker.