Leder

LO-leder Peggy Hessen Følsvik tapte kampen om avtalefestet pensjon (AFP) på Fellesforbundets landsmøte. Foto: Terje Pedersen | NTB

Magne Lerø: Fellesforbundet – en venn som spenner bein

LOs største og mektigste forbund i privat sektor skulle være et aktivum for regjeringen. I realiteten bidrar det til at Arbeiderpartiet ikke kommer seg opp av den grøfta partiet befinner seg i.

Publisert Sist oppdatert

­«Fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen» – det er Martin Kolbergs parole om hva som skal til for å sikre Arbeiderpartiet en solid oppslutning hos velgerne. Det var slik en gang.

I dag er det færre LO-medlemmer som stemmer Ap. Samtidig fortsetter LO og Ap sitt samarbeid slik det har vært i årtier. LO gir betydelige økonomiske bidrag til Aps valgkamp. LO fungerer fortsatt som et av flere maktsentra i Ap.

LOs leder er leder for Aps valgkomité. Hun sørger for at LO er godt representert i partiets styrende organer.

Da ledelsen i LO offentlig kritiserte Hadia Tajik, gikk det ikke lang tid før hun var ute av statsrådsstolen. I forbindelse med endringene i regjeringen der Anniken Huitfeldt ble skiftet ut, meldte mediene at LO ikke hadde noe imot det.

Men Fellesforbundet har ikke LO og Ap-ledelsen kontroll over.

LOs leder, Peggy Hessen Følsvik, har vært klar på at dagens ordning for avtalefestet pensjon (AFP) må endres fordi en for liten andel av LOs medlemmer kan benytte seg av den. Hun har sagt rett ut at om ordningen ikke endres, er det fare for at en ny borgerlig regjering ikke vil betale statens andel. Da vil ordningen klappe sammen.

Derfor har Følsvik ivret for at en ny AFP-ordning skal stå sentralt i vårens forhandlinger med NHO. Greit med endringer, har NHO sagt, men de vil ikke legge mer penger på bordet. Regjeringen har signalisert at den kan øke statens bidrag om langt flere blir omfattet av ordningen.

Tvert nei til AFP-endring

I går sa landsmøtet i Fellesforbundet tvert nei. De vil ikke være med på en ordning som gjør at deres medlemmer kommer dårligere ut. De vil ikke dele med andre i LO-familien.

Dette provoserer deler av LO. Men slik er det. Makta rår. Fellesforbundet fronter lønnsforhandlingene. Det er bortimot utenkelig at LO-ledelsen vil forsøke å presse Fellesforbundet til å forhandle fram endringer i AFP de er imot.

De kan muligens finne fram til noen mindre endringer som ikke koster all verdens partene som skyter inn penger i ordningen. Men de risikerer at NHO sier nei.

Da står de der. Kosmetiske endringer i AFP kan ikke Fellesforbundet gå til streik for.

En borgerlig regjering kan finne på å legge fram endinger i pensjonsordningene som vi svekke dagens AFP for medlemmene av Fellesforbundet, men gi flertallet av arbeidstakerne en bedre ordning. En ny regjering kan finne på å gjøre den jobben LO-ledelsen vil gjøre, men Fellesforbundet hindrer dem.

Vi må regne med at dagens urettferdige AFP-ordning fortsetter fordi Fellesforbundet prioriterer egne interesser høyere enn solidaritet og rettferdighet.

At Fellesforbundets landsmøte bekreftet sin motstand mot Acer-samarbeidet, var som forventet. Her valgte Ap å overhøre protester både fra fagbevegelsen og deler av eget parti i 2018 da Stortinget vedtok at Norge skulle melde seg inn i Acer.

For Fellesforbundet er Acer roten til alt ondt som har med strømpriser å gjøre. De nøyer seg ikke med å si at Norge må utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen. De vil vi skal oppføre oss som om EØS-avtalen ikke binder oss på noen som helst måte når det gjelder energi og strømpriser.

De vil at regjeringen skal gjøre det tydelig for EU ved å melde Norge ut av Acer.

Det kommer ikke til å skje på Jonas Gahr Støres vakt. Han mener det ikke er mulig å ivareta Norges interesser og sikre stabil tilgang på kraft når Norge melder seg av Acer. EU vil rett og slett ikke godta det.

Landsmøtet vedtok også at Norge skal si opp EØS-avtalen dersom ESA ikke vil godkjenne regjeringens nye regler for innleie av arbeidskraft.

Tonje Brenna forsvarer avtalen

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) har sagt at regjeringen står fast på reglene som er vedtatt. Hva som vil skje om disse reglene havner i EU-domstolen og Norge taper, vil hun ikke spekulere i.

For ti år siden ville ledelsen i Ap at Norge skulle akseptere EUs tredje postdirektiv. Det nektet etter hvert et flertall i fagbevegelsen og eget parti å være med på.

Konflikten med EU ble løst ved at Erna Solberg dannet regjering. Det gikk ikke lang tid før daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) ga EU beskjed om at Norge likevel ville implementere direktivet.

Regjeringen kan være fristet til å skyve problemsaker med EU foran seg. Det må de nesten gjøre når det gjelder det fjerde energidirektivet om de fortsatt vil ha Senterpartiet med i regjeringen.

Med sitt syn på energipolitikken og sin frustrasjon over EØS kunne Fellesforbundet meldt overgang til Sp. Men de blir nok på post for å presse Ap til å sikre lave strømpriser.

Varsler fortsatt uro i Ap

Vedtakene på Fellesforbundets landsmøtet varsler fortsatt uro innad i Ap. Det er mulig LO-ledelsen makter å innta en mer kompromissøkende holdning.

LOs leder, Peggy Hessen Følsvik, sliter med å realitetsorientere Fellesforbundet – både når det gjelder EØS, energi og AFP. Så langt har hun ikke lykkes.

Vedtakene på Fellesforbundets landsmøte viser hvor mye LO-Ap-familien strever innad med å finne løsninger som kan virke samlende. Når Fellesforbundet varsler kamp om strøm og EØS-politikken, bidrar de til å skape et inntrykk av at regjeringen svikter sin oppgave. Dette legger velgerne merke til.

Fagbevegelsen står i fare for å bidra til at Arbeiderpartiet forblir i den grøfta partiet befinner seg i. Prisen den kan måtte betale, er en borgerlig regjering i 2025.

Powered by Labrador CMS