Magne Lerø: Formueskattens utilsiktede virkninger

­Økningen i formueskatten ble solgt inn som et eksempel på at regjeringen mente alvor med å bygge ned forskjeller og beskatte de rikeste hardere. Det har fungert som en vinnersak i snart to år. Slik er det ikke lenger, med unntak for dem som er fullstendig hektet på symbolpolitikk.

Skattekommisjonen mener det er langt bedre å innføre arveavgift enn å øke formueskatt fordi det ikke vil ha en dempende virkning på investeringer i næringsaktivitet slik formueskatten kan ha.

Det regjeringen også må ta hensyn til, er at det for tiden flyttes altfor mye kapital ut av landet. I dag kan Dagens Næringsliv fortelle at i løpet av kort tid har 47 rike nordmenn flyttet til Sveits. De har tatt med seg verdier som fører til at staten går glipp av én milliard i skatt årlig.

Andre rikinger har slått seg ned i andre land. Flere er på vei, kan advokater fortelle som bistår skatteflyktningene.

Regjeringen har så langt ikke villet forholde seg til dette som et problem. De har pekt på at det også er en del som flytter hjem til Norge.

LO og et knippe politikere på venstresiden har benyttet sjansen til å fordømme søkkrike som ikke vil ta samfunnsansvar. Det er mulig skittkasting på rike fungerer til innvortes bruk i LO, Rødt, SV og deler av Ap. Det har null betydning for de som vurdere å flytte ut.

Folk med stadig mindre formuer er på flyttefot. Ni av de som har flyttet til Sveits har under 100 millioner i formue. Da er det ikke all verdens å spare i skatt når formueskatten er på 1 prosent. Men likevel velger de å forlate Norge. De mener den millionen de kan spare hvert år, er avgjørende.

Hull i skattesystemet

Formueskatten må betales, selv om ikke bedriften går med overskudd. Det kan også spille inn for en del.

I Klassekampen betegner de muligheten til å flytte ut av landet med sin formue som et hull i skattesystemet. Dette hullet vil de ha tettet så fort som svint.

Gjennom EØS-avtalen er vi i praksis medlem av EU, og her er det fri flyt av kapital og mennesker som gjelder. Det vil i praksis være umulig for staten å gjerde inn sine borgere.

Når det tas til orde for å forby utflytting, er det en erkjennelse av at det som skjer, er et problem. Når en strøm av rikinger flytter ut av landet, vil det ha betydning for investeringsviljen i norsk næringsliv.

De siste månedene er det blitt kjent at flere sønner eller døtre til rike nordmenn har tatt med seg arven til Sveits. Datteren til eiendomsinvestoren Ivar Tollefsen, Ninja Tollefsen, slår seg ned i alpelandet med 45 milliarder kroner.

DN lister opp 13 andre barn av mer eller mindre kjente næringslivsledere som har tatt med seg arv på millioner eller milliarder til Sveits.

I Sveits har vi snart en koloni av rike nordmenn som har flyttet fra den norske skattebøren.

Norge er i ferd med å få en tallrik overklasse. Vi er blitt et mini-USA der en liten flokk blir stadig rikere. Det Norge hadde trengt, var at «de rike barna» ble værende i Norge og investerte i nye arbeidsplasser.

Det vi risikerer, når de samler seg i Sveits og andre steder, er at de ikke blir aktive verdiskapere i Norge. De blir passive aksjonærer i fond og bedrifter som deres foreldre har etablert.

Påviselig negative konsekvenser

Verden burde selvsagt vært slik at rike aksepterer å betale mer i formueskatt.

Slik er ikke verden. Det er for mange som ikke godtar det. Det må politikerne forholde seg til. Det betyr at de må velge den form for innkreving av skatt som ikke får påviselig negative konsekvenser.

Glem ideen om at vi skal forby folk å flytte. Det nytter heller ikke for staten å konfiskere verdiene til dem som flytter ut av landet for å spare skatt.

Det eneste som nytter, er å innføre arveavgift. Den kan ingen arvinger lure seg unna fra. Formueskatten bør settes betydelig ned når arveavgiften innføres.

Når formueskatten settes ned, bør det innføres en betydelig skatt på eiendom som har en verdi over 10 millioner kroner.

Skatteutvalgets forslag er ute på høring. De 47 rikinger i Sveits så langt må regjeringen se på som en av de viktigste høringssvarene.