Magne Lerø: Jagland avviser Stoltenberg og Bidens Ukraina-fortelling

­Kort tid etter at krigen i Ukraina brøt ut, deltok Thorbjørn Jagland i Debatten i NRK. Da ble det klart at han ikke delte fortellingen om krigen som Nato, USA og EU var i ferd med å etablere.

Siden den tid har Jagland ligget lavt. Han er da heller ikke den som står høyt oppe på medienes liste over hvem de helst vil ha i tale om krigen.

Hovedoppslaget i Klassekampen i dag er Jaglands påstand om at krigen i Ukraina kunne vært unngått om Vesten hadde tatt Russland på alvor.

Aftenposten må ha fått boken tilsendt på tirsdag, for i går hadde de en kommentar om boka – ikke noe intervju. VG, NRK og Dagbladet har ennå ikke formidlet Jaglands overraskende syn. De har valgt å lage oppslag med en habilitetsvri: Stoltenberg burde ikke blitt sentralbanksjef når hans venn, Jonas Gahr Støre, er statsminister.

Med sin nye bok og intervjuet i Klassekampen i dag plukker Jagland fra hverandre det offisielle synet på hvorfor krigen i Ukraina brøt ut og hva det nå handler om. Dette synet har de toneangivende mediene lagt til grunn for sin journalistikk og sine kommentarer.

Det er langt på vei forståelig. Selv om Norge ikke er i krig, så er vi sterkt involvert i Ukraina-krigen. Mye står på spill. Da skjer det en viss ensretting i det de toneangivende mediene formidler.

Det skal ikke så mye til før noen blir kritisert for å gå Putins ærend. Flere velger å la være å utfordre det offisielle synet på Ukraina-krigen. Gjør en det, må en regne med besk kritikk og å bli hengt ut, i alle fall i sosiale medier.

Jagland bryr seg ikke

Dette bryr ikke Thorbjørn Jagland seg om. Han sier og skriver det han mener. Som generalsekretær i Europarådet i ti år fra 2009, har han et usedvanlig godt utsiktspunkt for å analysere hvordan forholdet mellom Vesten og USA har utviklet seg de siste tiårene.

Så lenge krigen i Ukraina raser, får vi ikke en åpen debatt om hvorvidt krigen kunne vært unngått. Det er for mange som ikke ser seg tjent med å ta del i denne debatten nå.

De vil dessuten ikke debattere på grunnlag av Jaglands premisser. Noen vil imidlertid rykke ut og ta avstand fra Jagland. Da skal en kunne sine saker. Jagland har førstehånds kjennskap, blant annet ved at han har ført utallige samtaler med dagens aktører i konflikten.

Jagland hevder Nato ikke tok hensyn til Russlands legitime sikkerhetsinteresser da de tok opp stadig flere medlemsland og rykket nærmere Russland med soldater og våpen.

Russland satte foten ned da de forsto at også Ukraina kunne bli medlem av Nato. Det skjedde først ved å annektere Krim da Ukraina ikke ville forlenge baseavtalen for svartehavsflåten i Sevastopol på Krim.

Ukraina provoserte Russland. Nato ville ikke lukke døra for at Ukraina kunne få bli medlem av Nato. Russland svarte militært.

Jagland fordømmer Russland angrepskrig. Det er forskjell på å forstå og forsvare. Jaglands poeng er at krigen kunne vært unngått om Nato hadde vist større vilje og evne til dialog med sikte på å finne løsninger.

Joe Biden, Jens Stoltenberg, Angela Merkel og Volodymyr Zelenskyj

Krigen i Ukraina fortsetter med uforminsket styrke. Joe Biden, Jens Stoltenberg, Angela Merkel og Volodymyr Zelenskyj har ikke endret retorikk: Ukraina skal vinne og Russland drives tilbake. Om Ukraina skulle tape, vil det true Vestens sikkerhet og demokrati. Derfor må krigen fortsette til Russland gir opp og Nato kan garantere Ukrainas sikkerhet.

Jagland sier til Klassekampen at han ikke forstår hva som menes med å vinne krigen.

Han er ikke alene om å stille dette spørsmålet. I februar sa forsvarssjef Eirik Kristoffersen til Aftenposten at verken Ukraina eller Russland kunne vinne krigen, etter hans syn.

Jagland mener heller ikke Russland utgjør noen stor politisk trussel mot Nato-landene. Derfor forstår han ikke hvorfor det er nødvendig å ruste opp så kraftig militært. Her er han igjen på kollisjonskurs med Nato og det politiske flertallet på Stortinget.

Tommelen ned for Stian Jenssens løsning

Jagland lanserer ingen løsning på krigen i Ukraina. Det er da heller ingen løsning i sikte. Frykten for at USA trapper ned sin militære og økonomiske støtte til Ukraina er økende.

Debatten om hva som da skal skje, foregår på bakrommene. Ingen ser seg tjent med å lansere kompromisser eller løsningsforslag.

Stian Jenssen, stabssjef for Natos generalsekretær Jens Stoltenberg, forsøkte på det under Arendalsuka. Han pekte på at en mulig løsning kunne være at Ukraina gir opp territorium og får et Nato-medlemskap i retur.

Det ble raskt skutt ned. Ukraina skal vinne. Russland skal tape. Det er det offisielle synet.