­ Magne Lerø: Kalde føtter i Konkurransetilsynet

Konkurransetilsynet var temmelig skråsikre på at de store forlagene samarbeidet om å fastsette pris på bøker. Forlagene ble ilagt en bot på over en milliard kroner. For vel en uke siden opphevet Konkurranseklagenemda vedtaket i tilsynet. De mener tilsynet har tolket loven feil. De har ikke forstått hvordan bokbransjen fungerer, selv om forlagene har sendt haugevis av dokumenter for å få tilsynet til å forstå at de ikke samarbeider om pris på bøker fra ulike forfattere.

Nå er den saken ute av verden. Fra juridisk hold er det tatt til orde for at Konkurransetilsynet bør realitetsorienteres med en presisering i loven, med mindre de viser at de har forstått at de misforstår. Selv et tilsyn, de fleste av dem er temmelig kjepphøye, kan lære av sine feil.

Det kan være tilsynet er inne i en erkjennelsesprosess når det i dag meldes om at Konkurransetilsynet ikke er klar til å fastholde sitt vedtak om at dagligvarekjedene har gjort seg skyldig i brudd på konkurranselovgivningen. De mener bruddene er så alvorlige at det begrunner en bot på 21 milliarder kroner. Tilsynet sier nå at de nå leser vedtaket i Konkurranseklagenemda om bokbransjen nøye. Det er blitt tilsynets nye bibel.

Representanter fra dagligvarekjedene har sagt mer eller mindre rett ut at Konkurransetilsynet opererer i en fiktiv verden. Kjedene har ikke lagt skjul på at det lusker observatører rundt i dagligvarebutikkene for å finne ut hva varene hos konkurrentene koster. De har forklart at de gjør det for å være sikre på at de er konkurransedyktige på viktige varer. Men om Coop skulle oppdage at Nora jordbærsyltetøy koster to kroner mindre over alt, kan det selvsagt skje at de øker prisen med en krone eller to.

Å følge med på konkurrentenes priser er så normalt som det kan få blitt. Det kan være at denne erkjennelsen er i ferd med å sige inn over Konkurransetilsynet.

Det tilsynet ikke tåler, er at Konkurranseklagenemda opphever en ny rekordhøy bot. Da må Konkurransetilsynet underlegges tilsyn. Alle tilsyn kan ta feil. Men det finnes grenser.

Om tilsynet skulle holde fast ved boten på 21 milliarder og få klagenemda med på det, vil dagligvarekjedene garantert bringe saken inn for retten. Det går sikkert fire, fem år før Høyesterett kan konkludere.

I denne saken har Konkurransetilsynet både opinionen og politikerne på sin side. Det blir folkefest om det skulle ende med at dagligvarekjedene må betale 21 milliarder til staten. Det blir sikket foreslått at de 21 milliardene skal deles ut til landets forbrukere før julehandelen setter inn.

Coop, Rema og Norgesgruppen

Det er som regel Rema, Coop og NorgesGruppen som blir tildelt skurkerollen når medier og politikere starter opp klagekoret om de dyre matvareprisene i Norge. Da overgår politikerne hverandre med påstander om at problemet er manglende konkurranse i markedet. Denne forklaringen er mest for en myte å regne.

Ser vi prisene på mat i forhold til lønnsnivå og trygder, er ikke mat dyrt i Norge.

Prisen på mat er primært et politisk valg. I jordbruksoppgjøret sikres bøndenes inntekter med bevilgninger fra staten og økte priser til forbrukerne. Vi har høy toll på en del varer for å beskytte norsk landbruk. Hadde vi senket tollen på en del produkter, hadde vi fått mer import og lavere priser.

Det er ikke noe skummelt som skjer på varenes vei fra bonden til produsent, grossist og butikk. Alle er opptatt av å ta ut den fortjenesten som er mulig der det er konkurranse.

Regjeringen ga opp forsøket på å regulere rabattene leverandørene kan gi til kjedene. NorgesGruppen er størst, og de oppnår de laveste prisene inn til sine butikker. Slik er det bare.

Kjedene satser sterkere på egne merkevarer. Det er en utvikling som vil sementere markedet og hindre innovasjon på sikt, fordi det vil være vanskelig å nå inn i butikkene med nye produkter. Men om en forsøker å regulere kjedenes egne merkevarer, betyr ikke det lavere pris. Prisene vil øke, fordi egne merkevarer er rimeligst.

Vi har fortsatt tre store kjeder. Vi har ingen garanti for at ikke en av dem kan tape i konkurransen og gi opp, slik Ica gjorde i sin tid. Lidl ga også opp satsingen i Norge.

Kjøttstykke fra Vestre

Om regjeringen vil styrke konkurransen, kan de vedta at en kjede ikke kan ha en markedsandel på for eksempel over 40 prosent. Det vil gi mer like innkjøpsbetingelser og gjøre det lettere for en fjerde gruppering å vokse fram.

Næringsminister Jan Christian Vestre har varslet at han vil forelå at Konkurransetilsynet får utvidede fullmakter til å starte undersøkelser om ulovlig prissamarbeid. Det fører neppe til noe mer enn økt tilsynsbyråkrati, uten at det gir mer konkurranse og lavere priser.

Politikerne bjeffer så intenst om for høye priser på mat til tider, at det er forståelig at Vestre må ha et kjøttstykke han kan hive ut til dem.