Annonse
Leder
Magne Lerø: Med sjokolade som våpen i Ukraina-krigen
Boikott av Freia illustrerer sanksjoner som nytteløs selvskading med null betydning for krigen i Ukraina. Likevel klarer Venstre og Høyre å bli fanget i en prinsipiell villfarelse.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Venstre og Høyre avslører at de er milevis unna svart belte i prinsipiell tenkning om hva som er en regjerings oppgave. Statsråder skal fatte beslutninger, ikke synse om selskaper i andre land.
Det er Freia, eid av det internasjonale storselskapet Mondelez, det handler om. De har havnet på listen over selskaper som Ukrainske myndigheter mener bør boikottes fordi de opprettholder en nedskalert virksomhet i Russland. På liste står det 10 til 15 andre internasjonalt kjente merkevarer, blant dem Nestlé, Procter & Gamble, L’Oréal, for eksempel.
I løpet av helgen har over ti profilerte norske bedrifter gjort det klart at de ikke lenger vil tilby Freia-produkter. Det er 130 personer som jobber på den tradisjonsrike sjokoladefabrikken på Rodeløkka i Oslo. De har ingen ting med Russland å gjøre.
Russerne har ikke fått smaken verken på Twist eller Kvikk Lunch, så det er ingen fare for at norsk sjokolade havner i hendene på Putin.
De ansatte ved sjokoladefabrikken frykter permitteringer. Skulle Ukraina-krigen vare både vinter og vår, kan bedriften i verste fall gå dukken om boikotten brer om seg.
Hensikten med boikotten er å vise solidaritet med Ukraina og presse Mondelez til å bryte absolutt alle bånd til Russland, slik aktivister i Ukraina ber om.
En sjokoladeboikott i lille Norge betyr ikke all verdens. Om boikotten blir internasjonal, vil de sannsynligvis trekke seg helt ut av Russland.
Det er snart ti år siden de første sanksjonene mot Russland ble innført. Etter at krigen brøt ut i fjor, har EU innført seks sanksjonspakker. Når sanksjoner varer over tid, klarer land som blir sanksjonert å tilpasse seg ettersom det er for mange land som ikke er med på sanksjonene.
Om Mondelez skulle trekke seg fullstendig ut av Russland, har det null betydning for krigen. Det som skjer her på berget, er at en norsk sjokoladefabrikk, som ikke har noe med Russland å gjøre, blir rammet.
For Nidar er dette storveis. Her kan de skru opp produksjonstempoet. Sjokolade må få folk få. De jubler selvsagt bare inni seg.
En boikott gir også en del kjente bedrifter mulighet for å sole seg i samfunnsansvar.
Nest etter Pride er Ukraina den saken som mobiliserer sterkest emosjonelt for tiden. Derfor har profilerte bedrifter som ikke blir med på sjokoladeboikotten, grunn til å frykte at de vil bli utsatt for boikott.
Coop vet ikke hva de skal gjøre. Lørdag ba de om et snarlig møte med næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).
– Vi ønsker en prinsipiell avklaring på hvordan vi skal forholde oss til selskaper som Ukraina har svartelistet. En slik avklaring er viktig for likebehandling dersom det skulle dukke opp andre selskaper som leverer til det norske markedet, og har bindinger til Russland, skriver Coop i en pressemelding.
Venstres næringspolitiske talsperson Alfred Bjørlo utfordret i helgen Vestre til å gi et tydelig signal om at han støtter Freia-boikotten og berømmer de bedriftene og organisasjonene som går foran.
Høyres næringspolitiske talsperson Linda Hofstad Helleland sier til NTB at regjeringen må ta et tydeligere grep i Freia-saken.
– Myndighetene må gi retningslinjer og veilede norske virksomheter i håndteringen videre, sier hun.
Mondelez er et amerikansk selskap – og det er USA som har drevet fram sanksjoneringen mot Russland. Ledelsen Mondelez hevder de følger alle sanksjonsreglene.
Statsråd Jan Christian Vestre bør ikke blande seg inn i hvordan amerikanske selskaper praktiserer sanksjonsreglene.
Vestre bør heller ikke bry seg med om norske bedrifter vil skaffe seg en plass i solen ved å nekte å selge Twist og Kvikk Lunsj. Han bør ikke be et titalls bedrifter ta inn Freia-produkter igjen. Han bør heller ikke oppfordre alle butikker, hoteller og reiseselskaper til å skrote Freia-produktene og satse på Nidar.
En statsråd må bestrebe seg på å opptre hakket med prinsipielt enn Alfred Bjørlo og Linda Hofstad Helleland. Hvis han skal be om at alle Mondelez-produkter skal ut av hyllene, må han følge opp de andre internasjonale merkevareprodusentene som står på Ukrainas liste over hvem som bør boikottes. Da blir det like tomt i norske butikker som i russiske.
