Magne Lerø: Når identitetskamp møter majoritetens makt

­VG meldte før helgen at Atle Antonsen er tilbake som programleder for «Kongen befaler» etter at Sumaya Jirde Ali anmeldte ham for hatefulle ytringer da de møttes på utestedet Bar Boca i Oslo. «Du er for mørkhudet til å være her», sa Antonsen. Han var full og mente det som en spøk.

Reaksjonene i media var kraftfulle. Det ble skapt et inntrykk av at Antonsen hadde opptrådt rasistisk og ville bli dømt. Saken ble henlagt.

Antirasistisk senter godtok ikke henleggelsen. Men påtalemakten holdt fast på at Antonsen ikke framsatte en hatefull ytring. Det var en elendig spøk framført av en full mann som oppførte seg som en drittsekk. Det er ikke straffbart. Riksadvokaten betegnet det som et «lite vellykket forsøk på satire».

Sumaya Jirde Ali har tidligere hatt sterke opplevelser av å bli hetset i sosiale medier. Et sted må grensen gå. Når også Atle Antonsen satte i gang, ble det en krenkelse hun ikke ville akseptere. Paradoksalt nok førte anmeldelsen av Antonsen til mer hets.

«Woke» betyr å være på vakt mot krenkelser og undertrykking selv om det er bevisst eller ikke. Hun sto fram på vegne av seg selv – og andre – mot å bli utsatt for krenkelser.

Både Ali og Antonsen endte egentlig opp som tapere. Antonsen har tapt inntekter og omdømme, men ikke jobben sin. Den er han nå tilbake i.

Sumaya Jirde Ali ble i høst sykemeldt som følge av all hetsen hun ble utsatt for. Det endte med at hun sa opp stillingen som redaktør i Fett.

Ali som hadde etikken, men ikke jussen på sin side, ble på sett og vis den største taperen. Det er grunn til å stille spørsmål ved om hun hadde kommet lenger med å fortelle sin historie uten å gå til anmeldelse av Antonsen.

Å anmelde en sak innebærer å gi seg selv en fallhøyde. Når politi og påtalemyndighet bringes inn, skjer det en polarisering. Frontene stilles opp. Her er det en som har rett og en som tar feil.

Det er grunn til å tro at flertallet er av den oppfatning at Antonsen ikke skal straffes for det han mente det som en spøk. Ali og andre som opplever krenkelse, må et oppgjør på andre måter enn å overlate saken til politiet.

Samfunnets juridiske beskyttelse av minoriteter strekker seg ikke så langt som mange ønsker. Kampen mot rasisme og hat må primært kjempes på ulike arenaer i samfunnet, ikke i rettssalene.

Da unge samer og Natur og Ungdom startet aksjonen utenfor regjeringskontorene, fikk de massiv støtte for sitt krav om at alle vindmøllene på Fosen måtte rives. De sa først at de ikke ville avblåse aksjonen før regjeringen hadde fattet en slik beslutning.

Det de oppnådde var en beklagelse fra regjeringen. I realiteten ble aksjonen resultatløs. Regjeringen jobber videre med planer om å finne avbøtende tiltak som gjøre at vindmøllene, i alle fall de fleste av dem, kan bli stående.

Da sametingspresident Silje Karine Muotkas ga helhjertet støtte til kravet om at vindmøllene på Fosen skal rives, bidro hun til å låse konflikten. Det ligger an til at vi framover vil få en skjerpet konflikt mellom samene som minoritet og majoriteten av den norske befolkning.

På en meningsmåling svarer nå 44 prosent av befolkningen at vindturbinene på Fosen bør bli stående, mens 33 prosent støtter aksjonistene krav om at de må rives. Når saken blir bedre belyst, vil sannsynligvis flere mene at vi må finne andre løsninger enn å rive vindmøllene.

I går ga landbruksminister Sandra Borch, som har ansvar for reindriften, i Dagens Næringsliv uttrykk for stor bekymring over den økende polariseringen som skjer i denne og andre saker knyttet til reindriften.

Kravet om at alle vindturbinene på Fosen skal rives, blir en ny «Alta sak» – et bevis på at storsamfunnet overkjører urfolkets interesser.

I et demokrati skal majoriteten sikre at det blir tatt hensyn til minoritetene. Minoriteters rettigheter står i utgangspunktet sterkt i alle partier. Men når det oppstår konflikter mellom minoriteter og det majoriteten mener er vitale interesse for samfunnet som helhet, kreves det at både majoriteten og minoriteten opptrer med klokskap.

Når det blir funnet en løsning, godkjent av domstolene, som gjør at vindturbinene på Fosen blir stående, vil det være de som mener dette er et nytt overgrep mot samene som urfolk. Det er mulig det ikke er til å unngå.

Dialog førte ikke fram i Alta-saken. Det er positivt at regjeringen ikke vil oppgi dialogen før den eventuelt stopper opp.