Magne Lerø: Nødvendige milliarder til det grønne skiftet

­Regjeringen fikk voldsom kritikk da den lanserte lakseskatten. De ble hevdet at oppdrettere ville flytte ut av landet og at veksten ville stoppe opp.

Kritikerne tok helt feil. Lakseskatten er kommet for å bli. Selv om Høyre var imot, vil de ikke fjerne den om de får danne regjering igjen.

I fjor økte 21 oppdrettere formuen med samlet 13,7 milliarder kroner, har Dagens Næringsliv (DN) funnet ut. Det finnes knapt en oppdretter som ikke har råd til å betale en grunnrenteskatt på 25 prosent.

Da forslaget om grunnrenteskatt ble lansert i fjor, besluttet Grieg Seafood å stoppe alle investeringer. Nå forteller konsernsjef Andreas Kvame til DN at prosjekter som ble lagt i skuffen, blir tatt opp igjen. Han sier de har valgt å prioritere investeringer i Norge.

Selvsagt vil de det. Andre oppdrettsselskaper vil komme etter. Bedrifter slutter ikke å investere i en bransje som går fra å være superlønnsom til meget lønnsom.

Lykkes med lakseskatten

Lakseskatten er et eksempel på at en regjering må orke å stå i stormen fra alle pressgrupper og opposisjonen så lenge at det blir tydelig for det fleste at de har levert et stykke god politikk.

De som i fjor brukte lakseskatten som eksempel på at regjeringen driver en næringslivsfiendtlig politikk, tok feil.

Regjeringen lanserte også en form for grunnrenteskatt på fornybar energi. Energi er en lønnsom bransje, men vil en få flere til å satse sterkere på å bygge ut mer energi, er det spesielt å øke skatten. I utgangspunktet vil det føre til at færre er interessert i å investere i vindkraft. Men det kan være at regjeringen også her har en vinnersak.

Det er mye prat om økt utbygging av vindkraft. Det haster for regjeringen å vise at den også her har tatt et skattegrep som gir staten inntekter, uten å redusere verdiskapingen.

De siste to ukene har et knippe økonomer i DN advart regjeringen mot å gi støtte til grønne prosjekter. Steinar Juel i den liberale tenketanken Civita tar et kraftig oppgjør med «tilkarringsindustrien». Han mener regjeringen driver det for langt med å gi statlig støtte.

Det er batterifabrikker og regjeringens satsing på havvind det først og fremst handler om.

Det er ikke til å unngå at det blir en del oppstyr rundt Freyr. Først var det snakk om at de skulle bygge en batterifabrikk i Mo i Rana som ville gi rundt 3.000 arbeidsplasser. Så langt har de bare bygget en hall.

Det kan være den kommer på billigsalg etter hvert, for de har ikke fått et gjennombrudd for den teknologien de akter å benytte.

Joe Bidens stimuleringspakke

Pengene renner ut av selskapet i strie strømmer. Aksjekursen har falt med 90 prosent, og det er fare for at selskapet klapper sammen. Ledelsen sier de har tro på selskapet, men at de heller vil satse i USA der de kan gjøre seg nytte av Joe Bidens rause «stimuleringspakke» for grønn energi.

Freyr har ikke fått mer enn et par hundre millioner i statlig støtte. Det går selvsagt an å irritere seg over at styre og ledelse har tjent et par hundre millioner før produksjonen har kommet i gang. Slik er det blitt fordi Freyr er blitt et internasjonalt selskap ved at de har fått et amerikanske investeringsfond inn på eiersiden. I USA får styre og ledelse godt betalt for å lede oppstartselskaper med en stor oppside.

Morrow Batteries har fått 225 millioner kroner fra Innovasjon Norge, og statseide Siva har investert 320 millioner. Statlige Nysnø har investert 75 millioner kroner. De fikk nylig inn noen hundre millioner fra private investorer.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) avviser kritikken fra de som hevder staten bør konsentrere seg om å legge til rette for gode rammebetingelser for næringslivet og overlate til markedet å satse på det som gir lønnsomhet.

Det er få land som holder fast på en slik gammeldags tenking som professorene Magne Mogstad, Lars Sørgård og Ola Kvaløy representerer. Selv i USA har de forkastet tanken om at staten skal være nøytral i næringslivspolitikken. Slik tenker de heller ikke i EU.

Vestre peker på at det som er samfunnsøkonomisk lønnsomt, ikke nødvendigvis er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Myndighetene ønsker å hjelpe bedrifter til å legge om til grønn produksjon og få etablert nye grønne bedrifter. Den form for statlig stimulering er ikke ny.

Vestre har også understreket at staten ikke skal sitte i førersete. Det er privat kapital som må drive fram det grønne skiftet.

Vestre avviser også påstander om at regjeringen forsøker å plukke ut vinnere. Det skal være markedets oppgave.

Batteriproduksjon i Norge

Forholdene ligger godt til rette for å bygge opp en norsk batteriproduksjon. Det er ikke noe han har funnet på. Det er private investorer som ser muligheten. At Innovasjon Norge gir støtte til teknologiutvikling, er så normalt som det kan få blitt.

At statlige investeringsselskaper går inn med midler, er heller ikke påfallende. Hvis økonomene mener vi skal legge ned Siva og Nysnø, får de si det. Men det er det ikke politisk flertall for, og vil neppe bli det.

Politikerne er mer utålmodige enn økonomene med å få bygget ut mer grønn industri. Det kan ble meget lønnsomt, men flere bedrifter kan mislykkes. Slik er det i business.

Jan Christian Vestre lanserte «Grønt industriløft» i fjor. I perioden 2023 til 2025 skal det brukes inntil 60 milliarder kroner i lån, garantier, egenkapital og tilskudd.

Vestre bør gjøre endringer i fordelingen mellom de ulike finansieringsformene. Innovasjon Norge bør konsentrere seg om å gi støtte til teknologiutvikling og omstilling. Staten bør i større grad kjøpe eierandeler i selskaper med stort vekstpotensial. Om det skjer i form av aksjekjøp eller lån som senere kan konverteres til aksjer, er ikke avgjørende.

Poenget er at staten skal sitte igjen med en gevinst om bedrifter de investerer i, lykkes.

Overskudd med Norwegian

Staten ga lån til Norwegian. Noen var kritiske til det også. Når det konverteres til aksjer og staten selger seg ut, vil dette framstå som en vellykket investering.

Når det gjelder investeringer i havvind, må regjeringen på nytt vurdere satsingen. Selvsagt skal vi, som andre land, bruke noen milliarder på havvindsprosjekter, men regjeringen må ta en ny runde på om vi kan droppe utenlandskabler når slike vil bidra til økt stabilitet og lønnsomhet.