Magne Lerø: Valget – en seier for de misfornøyde

­Høyre har grunn til å juble over at de er landets største parti med god margin. Men det er ikke Høyres politikk velgerne flokker seg om. Høyre leverer ikke mer politikk enn nødvendig. Erna Solberg kan sitte stille i båten i flere saker det ikke er mulig å vinne velgere på.

Høyre er i den fordelaktige situasjon at de samler velgere som er misfornøyde med regjeringen.

Midt i suksessen bør det bekymre Erna Solberg at det i hennes flokk befinner seg for mange som slett ikke er overbeviste høyrefolk. De kan forlate partiet like sikkert som trekkfuglene flyr sørover når det blir kaldere i været.

Det er noe midlertidig over Høyres valgsuksess. Partiet har vokst fordi de har sluppet lidelsen det er å sitte med regjeringsansvaret i økonomisk uvær.

Velgerne er blitt troløse. De hører ikke til et parti på samme måten som tidligere. Velgerne kan til og med krysse blokkene i politikken. Det rammer særlig Arbeiderpartiet. Aps velgere har gått både til høyre og venstre.

Det gikk galt for Ap, men det kunne gått verre, og det er tegn som tyder på at det kan gå bedre. Støre mener i alle fall det. Han trøster seg med at Ap har gjort et langt bedre valg enn meningsmålingene i vår og forsommeren tydet på.

Støre kan spinne en historie om at de er på vei oppover. Han har vunnet alle partilederdebattene og framstår med ny styrke. Han har mulighet til å presentere et mer offensivt statsbudsjett om en måned.

Prisene er på vei nedover. Vi får ikke spesielt høye strømpriser framover. Det blir slutt på renteøkningene. Arbeidsledigheten har ikke økt mye, selv om vi har strammet inn.

Det ligger flere muligheter enn trusler framfor Arbeiderpartiet. Vel og merke dersom de ikke roter det til med en debatt om ledelsen. Jonas Gahr Støre har gjort det klart at han ikke har vurdert å trekke seg etter det elendige valgresultatet. Han vil være partiets statsministerkandidat om to år.

Når sentralstyret samles i dag, bør de komme ut med et tilsvarende budskap. Ap roter det til for seg selv om de nå starter en debatt om partiledelsen. Det er politikken de må konsentrere seg om.

Siden det ikke gikk verre enn det gjorde, er det en fare for at Støre ikke tar inn over seg behovet for politisk kursomlegging. Det er fristende å vise til alt regjeringen har fått gjennomført og satse på at bedre tider i landet gir økt oppslutning. Det er en strategi som kan feile.

Støre og ledelsen i Ap må ta politisk selvkritikk. Aps politiske løsninger har ikke god nok appell til velgerne.

Gudmund Hernes og Trond Giske

«Arbeiderpartiet trenger en intellektuell storrengjøring,» skriver Gudmund Hernes i siste utgave av Morgenbladet. Ingen har større forutsetninger enn Støre for å drive igjennom en slik prosess.

Trond Giske kommer med bok i høst der han varsler kritikk av eliten i Oslo og tar til orde for at Ap finner tilbake til grasrota i partiet. Hvor mye ny politikk Giske vil lansere, er ikke klart. Uansett bør Støre lese boka nøye.

På to år vil ikke Ap ha mulighet til å utvikle ny politikk og skaffe seg en ny ledelse. Det er ingen som er klare for å ta over etter Støre. Taper Støre valget om to år, er hans tid som leder for partiet over.

Støre har nådd sine personlige mål – han er blitt partileder og statsminister. For ham er det ingen ulykke om han taper valget om to år. Da er han 65 år. Sannsynligvis ender han opp i en internasjonal topposisjon.

Støre liker ikke å tape. Han vil fighte for å kunne få fortsette som statsminister etter valget i 2025. Da kan han ikke fortsette i det sporet han har fulgt i to år. Han må framstå som sterkere, mer dristig og nyskapende. Støre må få det som han vil. Han må bli mer dominerende som partileder i sak, ikke i form.

Så lenge Trygve Slagsvold Vedum (Sp) ser seg tjent med å være i regjering og ikke stå utenfor slik SV har valgt, er det vanskelig for Støre å dytte ham ut. Sp vil neppe kunne regne med økt velgeroppslutning fra regjeringsposisjon. Det kan være en fordel både for Ap og Sp om Sp overlot regjeringsansvaret til Ap alene fra neste år av.

Det skjer ikke nå. Nå må regjeringen konsentrere seg om å få avlevert statsbudsjettet.

Statsbudsjettet 2024

Erna Solberg kan følge i samme spor som opposisjonsleder. Hun må nok vise tydeligere fram Høyres alternative politikk i partiets forslag til statsbudsjett for 2024. Det er ikke gitt at de utløser jubel hos velgerne.

Frp kan notere seg for en pen framgang i årets valg. Sylvi Listhaug har fått orden på partiet, og de politiske utspill hun kommer med, er bedre forankret i partiet enn de har tradisjoner for der i gården. Frp ser ut til å ha et potensial til å vokse. Sylvi Listhaugs mål er at Frp skal bli i alle fall tre ganger så stort som Venstre og KrF Da er det Høyre og Frp som skal danne regjering.