Magne Lerø: Flere tror, staten betaler over evne

­Den norske kirke mister medlemmer år for år. Nå er det bare rundt 50 prosent av befolkningen som døper barna sine, og det er færre som blir konfirmert, gifter seg i kirken og velger en kirkelig begravelse.

Men troen på Gud står sterkt, sterkere nå enn tidligere faktisk. Det er 21 prosent av befolkningen som regner seg som «personlig kristne», 55 prosent regner seg som protestantisk kristen, og 28 prosent sier de tror på Gud, viser den siste oversikten fra Norsk Monitor.

Human-Etisk Forbund

9 prosent av befolkningen har en tilknytning til Human-Etisk Forbund, mens 25 prosent sier de ikke identifiserer seg med noe livssyn eller noen trosretning.

John Spilling i Norsk Monitor sier til Vårt Land at gudstroen i befolkningen ikke lenger er synkende og at det er flere som har tillit til kirken.

Det er altså både positive og negative trekk på livssynsmarkedet. Det som først og fremst bør bekymre Den norske kirke, er at politikerne varsler bruken av sparekniven.

Høyre og Frp ville kutte betraktelig mer i bevilgningene til Den norske kirke (Dnk) i fjor. Men det ville ikke folkekirkeentusiast og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

3. februar meldte Vårt Land at underskuddet for Dnk blir på 70 millioner kroner i 2023, og at det budsjetteres med 42,8 millioner i minus i 2024. Ingen krise på kort sikt, for egenkapitalen er på et par hundre millioner.

Tage Pettersen (H) varsler at det ikke bare blir kutt i bevilgningene om de kommer til makten neste år. Han vil vrake hele finansieringsmodellen for trossamfunn fordi den ikke er bærekraftig.

Daværende kirkeminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) fikk flertall for at alle trossamfunn skal få den samme økonomiske støtten per medlem som Dnk. Når medlemstallet i Dnk synker og bevilgningene holdes på samme nivå, øker følgelig bevilgningene per medlem til andre tros- og livssynssamfunn. De kan gni seg i hendene, i hemmelighet selvsagt, over hvert medlem i Dnk som melder seg ut.

Langt inn i Arbeiderpartiet har de innsett at dagens modell ikke er bærekraftig. Ledelsen i Dnk og livs- og trossamfunnene bør forberede seg på endringer, framfor å sette sitt håp til at KrF klarer å forsvare den modellen de for fem år siden fikk banket igjennom.

I Vårt Land 3. mars advarer representanter for Dnk mot dramatiske konsekvenser for folkekirken om bevilgningene kuttes. Det har de rett i, med mindre ledelsen i Dnk tar grep. De kan fint spare flere hundre millioner kroner.

350 «kommunekirker»

I dag er Dnk organisert i en statlig del og rundt 350 kommunedeler som blant annet utøver arbeidsgiveransvar. En slik sløsing vil ikke Dnk ha råd til i framtiden.

Problemet er at Dnk er skrudd fast i en århundrelang finansieringsmodell der staten og kommunene deler på ansvaret for å finansiere kirken.

Før innføringen av kirkeloven i 2020 ga staten signaler om at den kunne påta seg å fullfinansiere folkekirken. Flertallet i Dnk sa nei. De forsto ikke sitt eget beste og lot en historisk sjanse gå fra seg.

• LES OGSÅ:Torstein Eidem Nordal: Statens økonomiske støtte handler om hvilket samfunn vi vil ha

Dnk fortsetter i sitt dyre og ineffektive dobbeltspor. Etter 20 års arbeid for i det minste å få til en enhetlig ledelse av ansatte, måtte de i fjor gi opp.

Nå sitter Dnk i saksa. Kommunene er under økonomisk press. Menighetene kommer i økende grad til å trekke det korteste strået når medlemstallet synker og kostnadene knyttet til eldrebølgen eksploderer.

Alternativet til dagens modell er en lik støtte per medlem i tros- og livssynssamfunn, supplert med støtte til aktivitet, for eksempel antall utførte kirkelige handlinger, og et ekstra tilskudd til Dnk for å betjene befolkningen i hele landet og ivareta funksjoner på det nasjonale fellesskapets vegne.

Slik kan den samlede støtten komme opp mot dagens nivå, og det vil ikke være i strid med prinsippet om at alle skal få lik støtte.

Endringer i folkekirken

Når staten fullfinansierer tros- og kirkesamfunnene, kan menighetene i Dnk, på lik linje med andre organisasjoner, søke kommune og fylke om støtte til ulike aktiviteter.

Det går fort i politikkens verden på det økonomiske området for tiden. Folkekirken bør forberede seg på omfattende endringer.

Når under 10 prosent av medlemmene i Dnk deltar i valg til bispedømmeråd og kirkemøte, bør ordningen skrotes. Dnk er ikke en stat som må holde direkte valg til ulike nivåer. Dnk er en organisasjon. Den styres vanligvis gjennom et representativt demokrati.

Medlemmene i Dnk får velge menighetsråd. Representanter fra menighetsrådet utgjør bispedømmemøtet som velger representanter til Bispedømmeråd og Kirkemøtet. Slik vil menighetene få en langt bedre styring over det nasjonale nivået.

Sunne organisasjoner eser ikke ut på toppen. De kjennetegnes av at mest mulig av ressursene brukes der aktiviteten skjer – på lokalplanet.

Ved å legge opp til valg lokalt, kan Dnk spare over 50 millioner kroner. Og gjennom et representativt demokrati henger kirken sammen.