Magne Lerø: Helse må få større lønnsøkning enn alle andre

­Meklingen i lønnsoppgjøret er i gang. Konkurranseutsatt sektor går så godt at det er grunnlag for høye lønnstillegg. Det som kan dempe kravene fra Fellesforbundet, er de mange mindre bedriftene som vil gå dukken om lønnstillegget i årets oppgjør blir for høyt. Det ender nok opp med reallønnsøkning med eller uten streik

De fleste bedriftene vil klare seg. De har muligheten for å øke prisene for å få dekket inn økte lønnskostnader. Den muligheten har de ikke i offentlig sektor. Der er det politikere med sparekniv som styrer.

Det er ingen grunn til at ansatte i offentlig sektor skal få tillegg ut over rammen som legges i frontfaget, med ett unntak: Helsesektoren.

Vi har visst om i årevis at vi styrer mot en økende mangel på ansatte i helsesektoren. Helsepersonellkommisjonens rapport pekte på behovet for omstilling med sikte på at vi må klare oss med færre ansatte per pasient. Denne rapporten er for tiden under politisk behandling. Noe positivt vil det komme ut av det.

Men de negative utviklingstrekkene dominerer bildet. Det er for mange sykepleiere og helsefagarbeidere som slutter. De orker ikke presset som følge av mangel på ressurser og for lav bemanning.

Det er færre som søker sykepleierutdanning. Flere studiesteder melder om alt for mange ledige plasser.

For mange av de som fullfører sykepleieutdanningen slutter etter kort tid i yrket.

53 prosent tar yrkesfag

Denne uken sto politikere i kø for å si seg fornøyd med at flere unge søker yrkesfaglig utdanning. Det er nå 53 prosent av de unge som heller sikter seg inn mot yrkesfag enn akademia.

Men i dag kan Klassekampen melde at søkertallene til helse- og oppvekstfag har sunket med 15 prosent på fem år. Nedgangen i forhold til i fjor er liten, men tendensen er klar.

Det er ikke mer enn 14,1 prosent av guttene som søker helsefag.

Statistisk Sentralbyrå anslår at vi om 10 år vil mangle mellom 18.000 og 35.000 helsearbeidere med fagbrev om utviklingen fortsetter.

Vi beveger oss mot en katastrofe. Vi må få flere til å ta utdanning innen helse og omsorg. Det betyr nye, mer radikale og mer omstridte virkemidler.

Vi har laget et system for lønnsfastsettelse der det er partene som forhandler om lønn. Politikerne skal ikke blande seg inn. Systemet baserer seg på at alle skal holde seg innenfor rammen i frontfagsoppgjøret.

Regjeringen bør gripe inn med beskjed om at sykepleiere og helsefagarbeidere skal få en høyere lønnsøkning enn andre. Hvordan det skal skje, må vurderes sammen med partene.

Fagforbundet må akseptere

Det betyr at Fagforbundet må akseptere at en del av deres medlemmer får tillegg andre ikke får.

Legene trenger ikke er ekstra lønnsløft, selv om sykepleiere får det.

Regjeringen er i gang med å gi bøndene en større lønnsvekst enn andre grupper. Det er et fastsatt mål – og det tas et skritt mot målet i hvert lønnsoppgjør.

Regjeringen har vist vilje til å satse sterkere på helsesektoren. Men det er ikke nok til å snu utviklingen. Vi kommer ikke utenom å bruke lønn som er virkemiddel. Det bør tas grep i år. Poenget er at regjeringen må sørge for at unge merker seg at de som jobber i helsesektoren skal tjene bedre enn andre i offentlig sektor.

Et brudd med den likhetstenkningen som preger lønnsfastsettelsen i offentlig sektor er nødvendig.