Leder

Direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet i Trondheim trakk seg framfor å kjempe for å beholde jobben. Foto: Gorm Kallestad | NTB

Magne Lerø: Varsling som skarpladd våpen

Det mest virkningsfulle ansatte kan foreta seg som vil bli kvitt sjefen, er å varsle om helseskadelige, uholdbare arbeidsforhold, fryktkultur og kritikkverdig lederstil. Det vet de alt om i Arbeidstilsynet der sjefen trakk seg. Men det viste seg at arbeidsmiljøloven ikke var brutt.

Publisert Sist oppdatert

­Det har vært uro i Arbeidstilsynet i lang tid. De som jobber her, er eksperter på hvordan arbeidsmiljøet skal være og hvordan det skal ledes. Flere som jobber der, opplever at det ikke er slik hos dem som det skal være.

Én ting er at det er forskjell mellom ideal og virkelighet. Det er det mange steder.

Det er verre enn som så i Arbeidstilsynet. Her har de et arbeidsmiljø som er ulovlig og helseskadelig, mener en del ansatte. Den som har ansvaret for at arbeidsmiljøloven brytes, er direktør Trude Vollheim.

Flere ansatte sendte et varsel mot Vollheim til Arbeids- og inkluderingsdepartementet i januar. En uke etter trakk hun seg fra stillingen.

Det var forståelig. Hun orket ikke kjempe en kamp hun ikke kunne vinne. Det tar seg dårlig ut at Arbeidstilsynet, som skal vurdere og veilede andre, har et arbeidsmiljø som ikke holder mål.

Noen må ta ansvar. Det er ikke andre enn direktøren bjella kan henges på. En vil ikke nå fram med en påstand om at de ansatte er umulige, kranglete og mangler evne og vilje til nødvendig omstilling.

Ikke helseskadelig

Departementet tauet inn advokatselskapet Arntzen de Besche for å gå igjennom varselet fra de ansatte. Aftenposten skriver at advokatselskapet ikke kan påvise noen brudd på arbeidsmiljøloven. De avviser påstanden om at arbeidsmiljøet er uforsvarlig eller helseskadelig.

At de har utfordringer i arbeidsmiljøet, legges det ikke skjul på. Advokatene peker på at det trengs en tydelig og tilstedeværende ledelse. De skriver også at de aller fleste i Arbeidstilsynet er fornøyd med trygghet og ledelse.

Ifølge Aftenposten slutter departementet seg til den eksterne vurderingen. De har merket seg at flertallet av de ansatte opplever arbeidet som meningsfylt og peker på at tilsynet leverer gode resultater.

Ronny Jørgenvåg forklarer

Fungerende direktør Ronny Jørgenvåg skriver i en epost til Aftenposten at de jobber med utfordringene i arbeidsmiljøet og vil forbedre samarbeidet mellom ledelse, tillitsvalgte og verneombud. Han legger til at deres ambisjon ligger langt høyere enn ikke å bryte loven.

Selvsagt har de høyere ambisjoner enn det. Varselet handler imidlertid om at arbeidsmiljøloven var brutt. De ansatte tok altså feil. De sendte et varsel det ikke var grunnlag for.

Varslere får fort heltestatus i mediene. Det skjer rett som det er at mediene lar varslere stå fram anonymt. Seniorinspektør Hanna Vesterager sto imidlertid fram i Aftenposten og forklarte at hun var utmattet og så bekymret for arbeidsmiljøet, og særlig mellomlederne, at hun så seg nødt til å varsle.

Det var fire ansatte som sto bak varselet. Flertallet av de ansatte opplever situasjonen annerledes.

Kode museum

Petter Snare, leder for Kode museum i Bergen, er også ute i hardt vær. Han fikk i fjor et varsel imot seg, men har støtte i styret. Kode må kutte kostnader for 16 millioner kroner og redusere med ni årsverk.

De ansatte, organisert i Delta og Forskerforbundet, har i en felles uttalelse gjort det klart at de ikke lenger har tillit til styreleder Anne Grete Strøm Erichsen og Petter Snare. De kritiserer Petter Snare for å ha et for høyt ambisjonsnivå og skriver at ansatte blir sinte, slitne og syke av det. Styret og Snare mener en høy aktivitet er nødvendig for å skaffe inntekter. Hvis ikke, kan staben bli redusert ytterligere.

Styret og Snare er ikke avhengig av tillit fra de ansatte. Snare er avhengig av tillit fra styret, og styret er avhengig av tillit fra Bergen kommune.

Det er umulig å si hvordan dette vil ende. Snare er en hardhaus som tåler motvind. Om han skulle trekke seg, kan museet ende opp i en enda dypere krise.

Direktører på Snares nivå vokser ikke på trær. Det vil ikke være kø av kompetente direktører som vil lede flokken av ansatte som syter og klager over at de har for mye å gjøre og legger skylden på en sjef med for høye ambisjoner.

Når en leder etter lang tids uro får et varsel imot seg og saken dekkes i mediene med utgangspunkt i varslernes påstander, er det ikke uvanlig at øverste leder trekker seg. Det skal mye ork til for å rydde opp i konflikter som er eksponert offentlig.

Mens et varsel undersøkes, har konfliktene en tendens til å vokse seg større. Lederen som det varsles mot, blir i praksis satt på sidelinjen.

Petter Svare har et styre som kan gi ham tillit. Det hadde ikke Trude Vollheim.

En statsråd eller et departement nøyer seg med å si at de skal vurdere varselet grundig først. Resultatet er at lederen i en offentlig etat kan bli stående alene i månedsvis uten en klar tillitserklæring, mens det koker i organisasjonens hen har ansvar for. Helt umulig blir det dersom mediene dekker konflikten.

Ledere som får et varsel mot seg, er i praksis rettsløse.

Advokat Anne Hilseng, partner i Co advokatfirma som har ledet advokatforeningens arbeid med retningslinjer for private granskninger, skriver om dette i Dagens Næringsliv i dag. Hun peker på at det er tillatt å varsle anonymt, og at den som får et varsel mot seg, kan nektes å bli kjent med innholdet i varselet. Det gjør det umulig å forsvare seg.

Det er en grunnleggende rettighet å få vite hva en anklages for, for å kunne ta til motmæle. Men den som mottar et varsel, har ingen rett til kontradiksjon uten at en sak bringes inn for retten.

Det er nødvendig å endre loven for varsling slik at den det varsles om, gis rettsikkerhet og rett til advokat dersom arbeidsgiver tauer inn en jurist for å vurdere et varsel.

Powered by Labrador CMS