3. november - lettelsens og forskrekkelsens dag

I sketsjen om Fingal Olsson forekommer replikken. «Men er det inte Fingal Olsson som sitter der borte?

– Han er død.

– Men han rør ju på seg!”

Man skal aldri være for sikker på at det er slutt. Det gjelder i høyeste grad for Donald Trump. Han rører på seg.

Valgnederlaget og utestengningen fra sosiale medier var ydmykende. Han framstår ikke som en slagen mann, men en såret mann med lyst på revansje. Ille kan bli verre.

Da Trump ble president ble han i toneangivende miljøer beskrevet som en parentes og en type arbeidsulykke som av og til skjer i et demokrati.

En satte sitt håp til at rollen som president ville forme og moderere ham og at «systemet» ville sørge for at han ble tvunget inn på de kjente stier.

Slik gikk det ikke. Trump utnyttet og forsterket en varig trend i det amerikanske samfunnet som kan sprenge demokratiet i fillebiter.

I dag, ett år etter at Trump tapte valget, og Joe Biden på flere områder har fått USA tilbake på sporet, er uroen voksende for at Trump vil stille til valg om tre år. I går ledet Trump som vinner av valget i 2024 hos enkelte bookmakere.

Biden ligger lavt på målingene som viser hvor fornøyd amerikanerne er med han som president. Mye kan endre seg på tre år, men det skal mye til å vinne oppslutning hos den halvparten som stemte på Trump.

Utviklingen i amerikansk økonomi vil være avgjørende. Biden har tatt radikale grep som på sikt kan gi resultater.

I fjor vant Biden valget i Virginia med 10 prosent. Guvernørvalget i høst ble sett på som en mulig pekepinn på hvor velgerne i landet står knapt et år etter Biden ble president. Det ble republikaneren Glenn Youngkin som vant guvernørvalget.

Da Biden ble president understreket han at han ville bidra til å bygge ned splittelse og forene det amerikanske folket. Store deler av republikanerne ser ikke ut til å være interessert i det. Og i kulissene, og noen ganger på åpen scene, sørger Trump for å gi pust til splittelsens ild.

Både de sosiale og flere av de redigerte mediene holder splittelsen i folket ved like.

– Inndelingen som skiller og polariserer oss i dette landet er ondskapsfull. Den er dyp, og full av hat og sinne. Mesteparten av hatet og sinnet bygger på store løgner, sier den amerikanske gravejournalisten Carl Bernstein til AFP.

Sammen med Bob Woodward var han i sin tid med å felle Richard Nixon etter mange måneder med gravende journalistikk rundt Watergate-affæren.

Det foregår en kulturkrig i USA. Ingen snakker med den andre siden lenger. Hver side har sine egne TV-kanaler og sosiale medier.

Den tidligere redaktøren i Vårt Land, Helge Simonnes, har i høst gitt ut boken «Trump, Gud og kirken» (Verbum forlag). Her forsøker han å finne svaret på hvorfor så mange konservative kristne, gjerne kalt evangelikale, helhjertet ga sin støtte til Trump.

Trump har på ingen måte markert seg som en politiker med et kristent livssyn. Men han visste hvilke strenger han skulle spille på for å få de konservative kristne over på sin side.

Han fikk de konservative til å tro at «Make America Great Again» ville de bety at det kristne livssynet skulle få komme til heder og verdighet, at det skulle prege samfunnet, ikke bare føre til en strengere abortlov. Han skulle sørge for en høyesterett som passet på at den kristne kulturarven ikke ble satt til side.

Simonnes peker på at populismen har gode vekstvilkår i flere land og peker på at det historisk sett ikke er noe nytt at troende faller for nasjonalistiske ideer.

Når man blander «åndskamp» inn i politikken, kan mye gå galt. USA og Trump er et eksempel på det.

– Kirkelige miljøers ukritiske støtte til Donald Trump vil bli stående som en historisk skamplett. Selv om ikke alle troende kjøpe retorikken til Trump, var oppslutningen så massiv at den rammer hele den kristne kirke. Noe må gjøres for å gjenvinne tilliten, skriver Simonnes.

Det er ikke gitt at Trump vil få like massiv støtte fra den evangelikale fløy om han stiller til valg om tre år.

Det er toneangivende personer i det evangelikale miljøet som advarer mot det Trump representerer.

Men om det konservative kristne miljøet i USA vil ta et oppgjør med Donald Trump, er sannsynligvis for mye å håpe på.

Det ser ut til at det er for mange i USA som befinner seg i ulike ekkokamre. Dialogen fungerer ikke. Fordommene vokser. Kunnskap fortrenges for konspirasjonsteorier.

Demokratiet er i fare. Demokratiet sliter i motbakke med å helbrede seg selv. Trump vil gjøre det umulig.