Abid Raja som Venstre-leder

Abid Raja sier han er født med utestemme. Det er det ingen som tviler på. Han gjør mye av seg. Han trekker lynraskt og veier aldri sine uttalelser på gullvekt.

Etter hvert har han skaffet seg god politisk teft og lært seg å beregne politiske fallhøyder. For en politiker gjelder det å skaffe seg muligheter for retrett når en går hardt ut og det viser seg at en ikke får gjennomslag.

Abid Raja har gjentatte ganger fått høre at han er en løs kanon. Han har hørt verre ting om seg selv. Partiledelsen har minimal kontroll på hva han sier og gjør. Frp har også noen av samme støpning. De skaper intern støy, men det markerer partiets primære politikk. Partiene trenger noen som skaper mer liv og røre enn partiledelsen.

Det ser ikke ut til at det er Abid Raja imot om Kulturdepartementet vil fungere som den reneste forbedringsanstalten for ham når det gjelder å gå stillere i dørene og utøve diplomatiets kunst. Er det en ting Abid Raja har bestemt seg for, så er det å vise at han kan samarbeide og få ting gjort uten støy, finne samlende løsninger og opptre som en stødig og samlende kulturminister.

På pulten han ligger det muligens en lapp der det står: «Husk nå er du statsråd, ikke provoser Frp unødig». For det er det ikke noe grunn til. Det er Abid Raja som har makten. Han kan heve seg over ting og opptre med den ro og verdighet som følger med et høyt embete.

Det betyr ikke all verdens at Abid Raja ikke har markert seg som kulturpolitiker. Han er godt forberedt og sugen på å komme i gang. Det var ingen av de andre nye statsrådene som snek seg til å få prøvesitte statsrådsstolen kvelden før utnevnelsen. Den slags tjuvstarter er det dem som vil sette rekord som prøver seg på.

Trine Skei Grande har markert seg som faglig sterk kulturminister. Det Raja mangler på kjennskap til sektoren, tar han igjen på engasjement for kulturen. Raja er ingen dreven kulturpolitiker som har satt seg på statsrådstaburetten med klare planer for hva han vil gjøre. Han skal føre videre den politikken Trine Skei Grande har stått for, men selvsagt sette sitt personlige preg på den.

Statsrådsskiftet ble en sjelden tårevåt affære. Det er så stort for Abid Raja at han er blitt statsråd at han ikke klarte å holde tårene tilbake. At han og Trine Skei Grande har hatt både et nært og anstrengt forhold, spilte også inn.

Abid Raja har lyst til å bli leder for Venstre. Den lysten har neppe avtatt etter at han ble kulturminister. Hans offisielle standpunkt er at han ikke er kandidat så lenge Trine Skei Grande vil fortsette. Han er så pass klok at han ikke vil utfordre henne. Denne saken er i valgkomiteen hender.

Hvis Venstre skulle begynne å stige på meningsmålingene i ukene framover, kan det være valgkomiteen konkluderer med at de kan fornye partiledelsen ved å hente inn nye nestledere, men beholde Trin Skei Grande som leder. I så fall kan Abid Raja bli nestleder.

Hvis Venstre forblir rundt tretallet og under det på meningsmålingene, er det krise. Organisasjoner i krise må våge brudd. Kontinuitet er for risikabelt.

Trine Skei Grande er en dyktig partileder. Venstre trenger imidlertid en stemmesanker. Abid Raja er en av landets mest populære politikere. Sett utenfra virker det som om Abid Raja har et større potensial enn Trine Skei Grande for å skaffe partiet nye velgere.

Hvis Abid Raja blir nestleder og det samler partiet, kan det være den beste løsningen. Da er han kandidat til å overta etter Trine Skei Grande når hun gir seg en gang etter 2021.

Sveinung Rotevatn er ideologisk og faglig sterk, men han har ikke Abid Rajas evne til å skape begeistring og oppslutning. Rotevatns liberalisme og prinsipielle tenkning fungerer ikke som trekkplaster for velgere.

Abid Raja framstår som folkelig med et brennende engasjement og med hjertet på rette plassen. Det kan være Venstre må satse på en motivert og lettrørt Abid Raja som tørker tårer på den maskuline måten - med knyttnevene.