Leder
Annonser i Resett
Resett hører med i mediemangfoldet, men bør skjerpe seg på flere områder. De bør ikke utsettes for annonseboikott selv om «tvilsomliberaleren» Sveinung Rotevatn ønsker det aldri så mye.
Nettavisen Resett vil utfordre de tradisjonelle mediene. De nekter å være politisk korrekte og ser det som sin oppgave å bringe alternative perspektiver på aktuelle saker og skrive om saker de andre mediene lar ligge.
Resett er kritiske til innvandring og plasserer seg langt ute på den politiske høyresiden. På sosiale medier betegner flere Resett som et «grumsete og innvandringsfiendtlig» nettsted.
Resett blir kritisert for ikke å skille tydelig mellom fakta og kommentar, for å gi rom for konspirasjonsteorier og for å drive en kampanjejournalistikk som bryter med journalistiske idealer.
Noen blir mest provosert over den «hatretorikken» og alle de usaklige personangrepene en kan lese i kommentarfeltet på Resett.
Jon Wessel-Aas i advokatfirmaet Lund & Co, der han er partner, har kalt Resetts lesere for «kloakkrotter».
Norsk Redaktørforening har sagt nei til at Resetts redaktør, Helge Lurås, får bli medlem. De begrunner det med gjentatte og klare brudd på Vær Varsom-plakatens intensjoner, tilbud om penger til et intervjuobjekt og oppfordring til boikott av andre medier.
Resett får stadig flere lesere. Det er visstnok over 400 000 som er innom nettstedet i løpet av en måned. De er snart på nivå med Dagsavisen.
I forkant av påsken ble det oppfordret til annonsørboikott av Resett. Blant dem som fulgte oppfordringen var NorgesEnergi, Nordic Choice-hotellene og Jysk. På Resett blir det nå oppfordret til boikott av de som boikotter Resett.
Rotevatns liberalisme rekker ikke langt nok til å stoppe hans egen utspillskåthet.
Det vakte oppsikt i påsken at Sveinung Rotevatn, Venstres statssekretær i Miljøverndepartementet, oppfordrer norske selskaper til ikke å annonsere på Resett.
Det er ikke dagligdags at en representant for regjeringen oppfordrer til boikott av et norsk nettsted. Christian Tybring Gjedde U(Frp) er blant de som har tatt avstand fra Rotevatn i klare ordelag.
Politikeres oppgave er å ha meninger om mangt og mye. De må også kunne ha meninger om medier. Politikere flest står friere enn en statssekretær som representerer både sitt parti og regjeringen.
For regjeringen er dette en fillesak, elle rettere sagt en ikke-sak. Den kan de trygt la ligge. Venstre kommer heller ikke til å bry seg med at Rotevatn slenger med leppa i en sak han ikke har noe med. Slik sett er det ikke noe poeng å diskutere om Rotevatn har rett til å si det han sier.
Det er både uklokt og et uttrykk for prinsipielt sløvsinn at politikere oppfordrer til boikott at medier. At Rotevatn gjør det, som regner seg som en liberal politiker, er et tankekors. Rotevatns liberalisme rekker ikke langt nok til å stoppe hans egen utspillskåthet.
Leseren må ikke være i tvil om hva som er journalistikk og hva som er sylskarpe meninger.
Resett er en ny nettavis som har skaffet seg mye oppmerksomhet ved å opptre som kontroversiell og angripe andre medier. De søker kritikk, for det gir dem oppmerksomhet.
I det lange løp er Resett tjent med å følge Vær Varsom-plakaten og stå for en saklig journalistikk. Det kan kombineres med at skarpe meninger skal være deres varemerke.
Resett bør også ta et oppgjør med de mest utrerte bidragsyterne i kommentarfeltene. Svineri bør ikke komme på trykk. Helge Lurås bør ta mål av seg til å oppdra sine egne.
Lurås bør på nytt søke medlemskap i Norsk Redaktørforening. Der kan han fortsatt være kontroversiell, men innenfor de rammer som gjelder for redaktørstyrte medier.
Annonseboikott av Resett er et blindspor. Resett kan bare overleve dersom de satser på journalistikk som holder mål. Leseren må ikke være i tvil om hva som er journalistikk og hva som er sylskarpe meninger.