Anti-demokratene i EU

Flertallet i Polens nasjonalforsamling har bestemt at politikerne skal kunne utnevne nye dommere til høyesterett. De sittende dommerne skal fjernes, bortsett fra enkelte dommere som justisministeren selv har utnevnt. Makthaverne i Polen akter altså å gjøre et kupp som strider mot prinsippene i rettsstaten i fullt dagslys.

Tusenvis av polakker har deltatt i demonstrasjoner, både i hovedstaden Warszawa og i andre byer. Samtidig har opposisjonen gått kraftig ut og beskyldt det populistiske regjeringspartiet Pis for et «kupp» som vil ødelegge den demokratiske maktdelingen i landet.

LES OGSÅ: – Polen bryter med grunnleggende rettsstatsprinsipper

Men flertallet tenker slik: Har man makt, så har man makt. 235 stemte for, 192 imot, 23 var avholdende. De har ingen sans for maktfordelingsprinsippet som rettstaten bygger på.

Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland har sendt brev til nasjonalforsamlingen og advart de folkevalgte mot å vedta lovforslagene. Han skriver for blinde øyne.

Brende reagerer

Utenriksminister Børge Brende (H) reagerer på at polske folkevalgte vedtar en lov som i praksis overlater kontrollen over høyesterett til politikere. Han ber polske myndigheter gå i dialog med Europakommisjonen og Europarådet for å komme fram til løsninger som kan sikre frie og uavhengige domstoler. Dialog? Politikerne i Polen er ikke der. Det er ikke utilregnelige i gjerningsøyeblikket. De vet hva de gjør. De vil markere at de har makt og at de akter å ha full kontroll over utviklingen i l landet.

Europarådet har ikke annen makt enn ordet makt. Om makthaverne i Polen spenner beina under demokratiet slik de nå gjør, er det ikke alvorlig nok til at de vil bli kastet ut av Europarådet. Thorbjørn Jagland strever også med andre medlemsland. Han har sagt at Tyrkia blir kastet på dør dersom Recep Tayyip Erdoğan gjør alvor av at forslaget om å innføre dødsstraff.

EU har selvsagt forsøkt å godsnakke med Polens sterke mann, partileder Jaroslaw Kaczynski. Han er særdeles lite lydhør. Han vil ikke at EU skal blande seg inn i det han mener er indre anliggender. EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans rasler med sablene, eller truer med den såkalte «atomknappen» i EU, eller for å være helt presis: Artikkel 7 i EU-traktaten som betyr at et medlemsland kan fratas stemmeretten i unionen. Dette skal kunne skje dersom et land gjør seg skyld i alvorlige og vedvarende brudd på de grunnleggende verdiene som EU-samarbeidet bygger på. Timmermans mener det er dette som er i ferd med å skje i Polen. Det later ikke til at han vil det bli med prat. Han er klar for å starte en prosess for å bøye Polen i kne.

EU-president Donald Tusk, som tidligere var statsminister i Polen, er på linje med Timmermans. Han mener utviklingen i hjemlandet er i strid med EUs verdier og ødeleggende for Polens internasjonale omdømme. Tusk har bedt Polens president Duda om et hastemøte for å diskutere det han kaller en politisk krise med farlige konsekvenser. Duda virker ikke interessert.

Artikkel 7 er ikke tatt i bruk tidligere. Det er ingen plankekjøring å få den aktivert. Alle EU-land må være enige dersom et medlemsland skal fratas stemmeretten. De vil aldri få Ungarn med på straffe Polen på denne måten. Det er grunn til stor bekymring over den demokratiske utvikling i Ungarn også.

På frysepunktet

Det er inderlig godt for EU at ikke Tyrkia er medlem. Samtalene om medlemskap er for lengst gått i stå. Forholdet mellom Tyskland og Tyrkia er på frysepunktet. Det er et under at avtalen om at Tyrkia skal forhindre strømmen av flyktninger til Hellas fortsatt består. Erdogan har truet med å si den opp, men han trenger vel de milliardene EU legger på bordet for at tyrkerne skal holde vakt ved grensen.

Demokrati og menneskerettigheter står nå så svakt i Tyrkia at en kan stille spørsmål ved om de har noe i NATO å gjøre. Her er det storpolitikken som rår. NATO har nytte av Tyrkia. Slik er det med den saken. Det får heller høres hult ut når NATO taler med store ord om at de er demokratiets forsvarere.

I ettertid ser en at utvidelsen av EU østover har gått for raskt. Demokratiet og de verdiene EU bygger på, har ikke slått rot i flere av de øst-europeiske landene. Utvidelsen av EU skjedde på primært på økonomiske, ikke demokratiske premisser. Men gjort er gjort. Nå må ledelsen i EU gå til kamp mot sine egne for hindre demontering av demokratiet.

Dialog ser ikke ut til å hjelpe. Hvis artikkel 7 heller ikke er en farbar vei, får flertallet i EU ta i bruk økonomiske virkemidler. Både Polen og Ungarn mottar betydelig støtte fra EU. Kraftig kutt i støtten til de to landene med henvisning til at de setter til side demokratiske prinsipper, vil svi. Protesterer Ungarn og Polen er det ikke verre enn å gi dem beskjed om at de får smake sin egen medisin; det er flertallet som bestemmer.