Ap om halsen på LO

Arbeiderpartiets arbeidslivsutvalg tilpasser seg både EU, globaliseringen og importen av arbeidskraft som vi trenger for å sikre økonomisk vekst. Da er det ikke enkelt å stake ut en ny kurs for arbeidslivspolitikken. Aps arbeidslivsutvalg gjør et forsøk, men de kommer ikke langt, når mye av det de foreslår lider av mangel på realisme. De vil få tommelen opp fra LO for det de foreslår. Det er poenget – det er som Martin Kolberg skulle sagt det handler om «arbeiderbevegelsen, arbeiderbevegelsen, arbeiderbevegelsen.»

Det er selvsagt mulig å gjøre som utvalget foreslår – doble fagforeningsfradraget. Det er konkret og gjennomførbart. Det kan være det bidrar til at flere velger å bli medlem av en fagorganisasjon. Det trengs, for medlemstallet synker. Om organisasjonsgraden faller under 50 prosent, er den norske modellen i fare.

Utvalget går også inn for at vi i større grad skal gjøre bruk av reservasjonsretten som ligger i EØS-avtalen om EU bestemmer noe som ikke passer til den arbeidsmarkedspolitikken Ap vil føre. Dette er bare prat for å roe ned EØS-motstanderne i egen leir. Det kommer ikke til å skje. Historien viser det. Ledelsen i Ap vil ikke sette vesentlige sider av EØS-avtalen i spill ved å nekte å innføre et direktiv. De vet at EU vil straffe «direktivulydighet». Når utvalget tar til orde for å stille strengere krav overfor EU for å hegne om den norske arbeidslivmodellen, viser det at utvalget befinner seg i en egensnekret verden. I EU fnyser de av den slags. Det er EU som bestemmer. De vil ikke høre snakk om krav fra «rikingene» i Norge.

Det er klart nok å fjerne adgangen til midlertidige ansettelser. Spørsmålet er om det det blir færre arbeidsgivere som tar sjansen på å ansette noen, nå de ikke har muligheten for å ansette midlertidig. Her kjører utvalget prinsippet om fast ansettelse helt ut. De kunne ha vurdert å gi anledning til midlertidig ansettelse av personer som har være ute av arbeidslivet en periode. Det er ikke til å komme forbi at midlertidig ansettelse er en mulighet for dem som sliter med å få jobb, men minussiden er at noen vil slite med å få fast ansettelse. Et alternativ kunne være å fastsette at en arbeidsgiver ikke kan ha mer enn noen få prosent midlertidig ansatte. Det har de for eksempel i NRK og ved universitetene.

Det er positivt at Ap vil stramme inn på anledningen til å omgå arbeidsgiveransvaret ved å organisere ansatte i egne selskaper og derigjennom knytte til seg til disse gjennom enkeltmannsforetak. Utvalget viser også vei ved å foreslå regler om at det ved offentlige byggeprosjekter skal snakkes norsk som arbeidsspråk blant ansatte i nøkkelposisjoner og ved å stille krav om at utenlandske arbeidstakere skal gis opplæring i norske HMS-regler og norsk språk.

Utvalget vil slippe NHO og LO inn i skolen og ha den norske arbeidslivsmodellen inn i pensum. Hvis skolemyndighetene får det som de vil, blir det tommelen ned for dette. Noe av problemet i skolen er at politikerne presser på for å få alt mulig inn i undervisningen. Skolen trenger å få konsentrere seg om basisfagene. Den typen bevisstgjøring som utvalget er opptatt av, er det dessuten ikke mottagelighet for i skolen. Unge forstår poenget med fagforeninger når de kommer seg i jobb. Elevene skal selvsagt lære hvordan norsk arbeidsliv er organisert, men LO og NHO bør som hovedregel ikke dras inn.

Utvalget vil ha omkamp om retten til kollektiv søksmålsrett der det er mistanke om ulovlig innleie. Det ble innført i 2013, men opphevet at regjeringen i 2015. Det er ikke umulig at dette tiltaket kan være effektivt i bekjempelsen av sosial dumping.

Utvalget foreslår at tillitsvalgte i kommuner som kjøper inn tjenester, skal få innsyn i lønnsvilkårene til de private tilbyderne. De håper dette vil føre til at kritikkverdige forhold blir oppdaget tidligere. Det er mulig, men det er ikke arbeidsrettslig mulig for en kommune å gi tillitsvalgte i kommunen rett til innsyn i en privat bedrift. I forbindelse med et anbud kan kommunen be om opplysninger om og stille krav om ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Men de tillitsvalgte kan ikke gis fullmakt til å operere ut over eget arbeidsgiverområde.

Det er fornuftig, slik utvalget foreslår, å stille seriøsitetskrav ved innkjøp av tjenester i offentlig sektor. En må bare passe på at det ikke blir så komplisert å forholde seg til offentlige kunder at små og mellomstore bedrifter ikke orker alt dokumentasjonsarbeidet som følger med anbudspraksisen.

Utvalget er ikke alene om å snakke varmt om behovet for kompetanseoppbygging. Det avgjørende her er hva myndighetene vil bidra med. Da er vi over i statsbudsjettet, hvor Ap får muligheten til å konkretisere sin nye politikk for arbeidslivet. De må ta skikkelig i for å markere at de vil mer og noe annet enn regjeringen på arbeidslivsområdet.