Asyl-taktisk kompromiss om Moria

Da 19 tidligere statsråder og statsministre rett over påske tok til orde for at Norge burde være blant de landene som henter ut barn fra Moria-leiren, ble det fart i saken.

Leiren er overfylt, forholdene elendige og det kan blir rene katastrofen når koronaviruset når leiren.

I alt 10 EU-land har gjort det klart at de vil ta ansvar for rundt 1600 barn i leiren. De første barna er alt kommet til Tyskland og Luxembourg.

Høyre og Ap har fra starten av hevdet at det ikke er en god løsning at Norge opererer på egen hånd, men at vi ville være med på det EU-bestemmer seg for. De understreket videre at vi får gitt hjelp til flere om flyktningene blir i de områdene de hører til.

Vi endte fort opp med en tradisjonell asyldebebatt.

De som ikke ville støtte Moria- aksjonen ble anklaget for ikke å ta ansvar og ikke ville hjelpe mennesker som lider nød. Kjell Magne Bondevik kom på banen og hevdet det handlet om menneskesyn.

Når en aksjon for å vise medmenneskelighet først har fått vind i seilene, er det bortimot umulig å argumentere med at en heller bør bruke pengene mer effektivt, slik Høyre og Ap, delvis også Frp gjør.

Når det aksjoneres, og det heter barn istedenfor ungdom og foreldreløs istedenfor at foreldre har sendt sine unge i forveien, framstår det som temmelig hjerteløst å ikke ville hjelpe «foreldreløse barn som lider og kan knekke sammen når koronaviruset inntar leieren».

Når en sak først er etablert som viktig i offentligheten og blant velgerne, kan ikke et parti overse saken. De må svare inn i det emosjonelle klima som er skapt. Forholdet mellom relevans og realiteter er ikke da så viktig. Det er symbolene som teller og hvordan en kan fremstille seg selv.

Vi opplevde for et par uker siden at statsråd og partileder i KrF, Kjell Ingolf Ropstad, åpent gikk ut mot flertallet i sin egen regjering, Høyre, for at de ikke tar imot barn fra Moria-leiren. KrF måtte få stå fram med sitt primærstandpunkt og vise sine velgere at de er på det godes side, vil vise ansvar og er rede til å hjelpe.

De som tjener på å vise motstand er Frp, fordi det er så mange som er imot at vi skal få flere flyktninger til Norge uansett.

Høyre står fortatt på det standpunktet de inntok fra starten av. Ap maktet ikke å stå mot presset fra den innvandringsliberale fløyen i partiet. Ledelsen insisterte imidlertid på å finne en løsning i tråd med vedtaket på landsmøtet om at kvoteflyktninger skal prioriteres.

Ap har landet på et snedig kompromiss som ser ut til å samle partiet. De vil øke med 500 kvoteflyktninger og flere av dem må gjerne være fra Moria-leiren. Hvem som skal få komme til Norge, vil de avgjøre i samarbeid med FN.

Ifølge regjeringen er det Ap foreslår umulig å gjennomføre. Det er ikke sikkert om en virkelig går inn for det.

Det Ap har oppnådd er å spille ballen tilbake til regjeringen. Erna Solberg er i en kattepine. Hun må velge mellom Frp og Venstre/ KrF. Hun vil nok heller gå for rundt 30 fra Moria-leiren enn 500 flere kvoteflyktninger.

Hvis Erna Solberg lander på rundt 30 fra Moria-leiren, kan hun kalkulere med støtte fra Ap, tross alt. Ap kan ikke alene stå sammen med Frp om å ikke ville hjelpe.

Sp har lagt på været, men til slutt var de det eneste partiet som ikke har inntatt et standpunkt. Til Vårt Land i dag sier Marit Arnstad at Sp er åpne for å hente sårbare barn fra Moria-leiren. De vil åpne for barn under 15 år og helst jenter. De er mest sårbare.

Det er uklart om det skal være en betingelse at de som skal hentes ut skal ha mistet mor og far eller om det holder at de er i leiren uten foreldrene. Hvis det kun er barn uten foreldre som skal hentes ut, betyr det i så fall at en jente på 14 år ikke får komme til Norge, fordi hun er sammen med moren sin.

Det spørs hvor finmaskede kriterier en kan operere med om en først vil hente ut unge fra Moria-leiren og om hvert land kan lage egne kriterier eller må overlate til de greske myndighetene å gjøre prioriteringene.