Australia og Facebook i krig

Facebook og Google er blitt blant verdens største pengemaskiner. Koronakrisen har ført til at omsetningen har skutt i været.

Det ropes advarsler mot utviklingen fra mange kanter.

Selskapene betaler knapt skatt i de landene de opererer. Politikerne har i årevis pratet om at de må betale mer i skatt.

Det kan se ut til at EU er i ferd med å ta grep.

Myndighetene i Australia har sett seg lei på at annonseinntektene til Google og Facebook skyter i været, mens de redigerte mediene sliter med å holde seg flytende på grunn av fallet i annonseinntekter.

Det samme skjer i land etter land.

Regjeringen godtar ikke lenger at sosiale medier skal tjene penger på redaksjonelt innhold som andre har laget uten å betale for seg.

Google har forstått at regjeringen mener alvor. De har forhandlet fram avtaler om kompensasjon med flere store mediehus i Australia.

Australias finansminister, Johs Frydenberg, mener det som skjer er historisk. EU vil ganske sikkert følge opp. Før vi vet ordet av det har vi fått en global bransjestandard for kompensasjon til mediene.

EU vil ganske sikkert følge opp.

De skjerper sin konkurranselovgivning for å begrense de amerikanske IT-gigantenes dominerende makt.

Bøter på flere titalls milliarder er ilagt for brudd på EUs regelverk.

De har alt vedtatt reguleringer på personvern-området. Det kommer regler som pålegger disse selskapene å betale langt mer i skatt enn de gjør i dag.

Det som vil få enorm betydning for de redigerte mediene, er at de vil få betalt sin andel av inntektene som deres innhold genererer.

Facebook har tydeligvis bestemt seg for ikke å gi seg uten sverdslag.

I dag er flere hjelpetjenester, blant annet varsling om brann og koronautbrudd, blitt rammet av Facebooks forbud mot å dele nyheter på plattformen i Australia.

Flere av dem bruker jevnlig sider på Facebook til å utstede nødvarsler i landet, som er spesielt utsatt for naturkatastrofer.

Også landets meteorologitjeneste er blitt «rammet av de plutselige restriksjonene», og flere Facebook-sider til organisasjoner fungerer ikke.

Folk kan fra i dag av heller ikke publisere lenker til nyhetsartikler eller klikke seg inn på Facebook-sidene til aviser og nyhetsmedier fra hele verden.

Når Facebook stenger ned sider uten varsel med henvisning til at det kommer en lov som pålegger dem å betale medier de viderebringer nyheter fra, demonstrerer de den makten de har skaffet seg.

Organisasjoner og det offentlige har gjort seg avhengige av den plattformen Facebook tilbyr.

Verken regjeringen eller Facebook er tjent med en krig. Den akutte situasjonen som har oppstått, vil føre til at forhandlingene mellom regjeringen og Facebook gjenopptas.

Facebook er ikke tjent med å nærmest legge ned i Australia.

Regjeringen vil ikke fire på kravet om at de må betale for seg. Google har forstått det. Facebook-sjef Mark Zuckerberg har ikke annet valg enn å komme hinkende etter.

Selv om de kommer fram til en avtale, vil ikke alt bli som det var.

Myndighetene har innsett at det kan bli skjebnesvangert å være i lomma på et gigantisk, privateid selskap når det gjelder vitale tjenester for befolkningen.

Så langt har ikke norske politikere nådd i erkjennelse.