Avvikling av kirker

Den norske kirke har 1633 kirkebygg. Over 150 kirker brukes mindre enn en gang i måneden. Det trengs nærmere 12 milliarder kroner for å gjøre nødvendig vedlikehold på kirkebygg landet over ifølge beregninger som KA, arbeidsgiverorganisasjonen i Den norske kirke, har foretatt. Samtidig stuper kirkebesøket. På seks år er det 800.000 færre som har besøkt kirkene, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Situasjonen skriker på handling. Politikerne har i mange år vært klar over det enorme etterslepet når det gjelder vedlikehold av kirkebygg. Noe har skjedd. Stortinget har sørget for midler til vedlikehold og reparasjon av landets stavkirker. Det kan godt være de i årets budsjettbehandling spar opp noen flere millioner til vedlikehold av de eldste steinkirkene.

Mer enn det vil neppe skje, for Stortinget venter på at Trine Skei Grande skal legge fram en ny kirke- og livssynslov. Det er lov å håpe på at hun skal komme opp med et tiltak som kan løse kirkebygg-problemene. Mest sannsynlig vil det ikke skje.

I dag er det kommunene som har ansvaret for kirkebygg og lønn til ansatte utenom prester og kateketer, som lønnes av staten. Staten finansierer også trosopplæringen. Departementet har i høringen om Den norske kirke åpnet for at staten kan ta hele finansieringen av Den norske kirke. Det vil ikke et flertall av de som har ansvar for styre og stell i folkekirken. De vil ha både stat- og kommunefinansiering. De frykter at de vil tape på å svekke båndene mellom menighetene og kommunen. Den norske kirke er ellers opptatt av å beholde mest mulig av sin særstilling i forhold til andre kirkesamfunn med henvisning til at de er en folkekirke.

Det spørs om de får gjennomslag for denne tenkning hos Trine Skei Grande. Hun er opptatt av å sidestille Den norske kirke med andre tros- og livssynssamfunn. Det er det som duger på sikt. Folkekirken er i så pass sterk tilbakegang at det om 10 år blir vanskelig å forsvare dagens organisering. Derfor bør Trine Skei Grande skjære igjennom og gi staten ansvaret for å finansiere alle livssyns- og trossamfunn. Da kan kommunene gi støtte til kirkelige aktiviteter slik de støtter annen virksomhet, ikke fordi de er lovpålagt å finansiere deler av det Den norske kirke driver med. Det er en del, men ikke all verdens som mangler på at Den norske kirke selv innser at dette vil være den beste modellen.

Når det er kommunene som har ansvaret for kirkene, kan en ikke regne med at staten skal gi ekstrabevilgninger til vedlikehold av kirkebygg. Staten vil ikke strekke seg lenger enn til å bidra til å redde bygg som er av særdeles stor kulturhistorisk betydning, som for eksempel stavkirker og noen steinkirker. Kommunene må slutte å vente på at det skal komme penger fra staten. De må ta det ansvaret de har for kirkebygg.

I Etne kommune med 4000 innbyggere har de for eksempel syv kirker. Bare to av dem brukes mye. De vil ikke klare å vedlikeholde syv kirker i årene framover. De bør skjære igjennom og kvitte seg med noen av dem.

Rundt om i landet er det kirker som er i en så elendig forfatning at de bør rives. NRK viser til den gamle kirken i Tananger som har stått tom og forfalt i 16 år. Det vil koste seks millioner å få satt den i brukbar stand. Enten bør kommunen bevilge de 6 millionene og eventuelt bruke kirken til noe annet enn gudstjenester, eller så får de rive kirken. Mange synes det er trist å rive en kirke. Det er enda tristere å la den stå tom og forfalle.

I en undersøkelse som KA har gjennomført svarer kirkevergene at de tror at 90 kirker vil være tatt ut av bruk til gudstjenester innen 10 år. Det er nok den veien det går, men tempoet bør skrus opp. Samfunnet endrer seg, bosettingsstrukturen endrer seg og det stilles nye krav til rom der mennesker skal oppholde seg. Alt for mange av dagens kirkebygg fyller ikke dagens behov og innfrir ikke dagens krav. Da må de rives eller «avsakraliseres» slik at de kan brukes til noe annet.