Leder
Bannon som profet
Verden over, med unntak av de dominerende landene i Europa der det snakkes stadig høyere om en sivilisasjonskrise, begynner religion å spille en sterkere rolle i nasjoners identitetsforståelse.
Den tidligere Breitbart-redaktøren og Trump-rådgiveren, Steve Bannon, er invitert til Nordiske Mediedager i Bergen.
Det er selvsagt de som mener han ikke burde vært invitert. Men i Norge står ytringsfrihet og viljen til å lytte til ideologiske motstandere sterkere enn «no platforming»- bevegelsen som brer om seg.
Klassekampen fikk hard medfart i fjor fra no platforming-tilhengerne fordi de hadde invitert redaktøren for Resett, Helge Lurås, til debatt.
Mer skal det ikke til.
Det etablerte bilde av Steve Bannon her til lands er at han ble for ekstrem selv for Donald Trump, og at han nå farter rundt for i Europe for å bygge opp et nettverk av høyrepopulistiske grupper.
Kommentatoren Gideon Rachman ser Bannon i en betydelig bredere perspektiv i en artikkel i Financial Times.
Hans utgangspunkt er at nasjonalstaten som har vært en bærende ide med røtter i opplysningstiden i vårt århundre, kommer til å bli erstattet av «sivilisasjonsstaten».
I Kina, India, Russland, Tyrkia og delvis i USA handler det om et bredere sivilisasjonsperspektiv. President Xi Jinping er opptatt av Kinas unike historie og sivilisasjon.
En ledende intellektuell, Zhang Weiwei, hevder at Kinas har lykkes fordi de har vendt ryggen til vestlige verdier og henter impulser fra sin gamle kultur preget av Confusius` tankeverden.
En av Putins nærmeste rådgivere, Vladislav Surkov, slår fast at den tiden Russland ville nærme seg og adoptere vestlige verdier, definitivt er forbi.
I India løfter en fram perspektiver fra hinduismen delvis i motsetning til tenkning i Vesten. India vil favorisere og bygge identitet knyttet til hinduismen. Det betyr at muslimene i India ender opp som annen rangs borgere.
I Russland snakker Vladimir Putin om det «eurasiatiske sivilisasjon». Den er definitivt noe annet enn den vestlige sivilisasjon.
Han ser på Den gresk ortodokse kirke som en viktig premissleverandør for russisk kultur. En av Putins nærmeste rådgivere, Vladislav Surkov, slår fast at den tiden Russland ville nærme seg og adoptere vestlige verdier, definitivt er forbi.
I dette perspektivet blir Steve Bannon en aksjonist, ikke for de verdiene som preger Europe i dag, men for de opprinnelige jødisk-kristne verdiene.
Han jobber for å skape en jødisk-kristent akademi i Italia som kan være en motkraft til de kreftene som vil ødelegge den vestlige sivilisasjonen.
For Bannon handler det blant annet om å bekjempe innvandring fordi de det fører til en svekkelse av den tradisjonelle europeiske sivilisasjon.
Donald Trump har mange agendaer. Et av dem er å stoppe innvandringen og fremholde den kristne tradisjonen som USA bygger på.
Tidligere betraktet USA seg som et fyrtårn for verden. Med Donald Trump har nasjonen trukket seg tilbake. Nå er det «make USA great again» som gjelder. Han har flere ganger stilt spørsmål med om det er i Vesten er vilje nok til å overleve som sivilisasjon. Trump konsentrerer seg om USA og bryr seg fint lite om Europa
Vi ser tendenser til at den kristne religion i økende grad brukes som et identitetsskapende element i Europa, for eksempel i Polen og Ungarn.
Dette er knyttet sammen med sterk motstand mot innvandring, en politikk som ligger langt til høyre, svekket demokrati, sterkere autoritært styre og svekket ytringsfrihet.
De som kan styre sin begeistring for at kristen tro brukes av politikere på denne måten, er kirker i andre land.
I Danmark har politikerne vedtatt at Danmark skal være et kristent land, men de gjør ikke et spesielt nummer av det.
De fører imidlertid en meget streng innvandringspolitikk, men uten at de begrunner det med en kamp for å redde sivilisasjonen slik Bannon gjør.
Professor Terje Tvedt har de siste to årene blitt kritisert for å påstå at det ikke er grunnlag for å gjøre Vestens verdier og menneskerettighetene universelle.
Det kan se ut som om han får rett.
Det er et åpent spørsmål om det er en tilstrekkelig ideologisk slagkraft i Europa til at Vesten fortsatt kan sitte i førersetet for hvilke verdier og ideologi som skal prege verdenssamfunnet.
Det er lite som tyder på EU-landene mener Steve Bannon har noe å fare med.
De fleste oppfatter han mest som en undergangsprofet. De vil helst plassere ham i bås med den franske forfatteren Michel Houellebecq som i boken Underkastelse som kom ut i 2015, skrev om muslimene som overtok ledelsen i Frankrike fordi sivilisasjonen i Vesten er i ferd med å bryte sammen.
Houellebecq fører pessimismen videre i boken «Serotonin» som nylig er kommet ut i Norge. Her skriver han om tilsynelatende vellykkede mennesker som skaffer seg alt de vil ha, men som er sjelelig bankerott og et desillusjonert og hjelpeløst offer i forbrukerkulturen.
Den europeiske sivilisasjon er under press fra Kina, India, Russland og USA.
Vesten har en storslått tradisjon. Idealene fra den franske revolusjon som skapte en humanistisk bølge med frihet og rettigheter har gått sin seiersgang verden over.
Nå er det motvind uansett hvor en vender seg. EU sliter. Spenningene innad i nasjonalstatene øker. Den ideologiske forvirringen er stor.
Det er et åpent spørsmål om det er en tilstrekkelig ideologisk slagkraft i Europa til at Vesten fortsatt kan sitte i førersetet for hvilke verdier og ideologi som skal prege verdenssamfunnet.