Bøhler-effekten

Det beste Ap i Oslo kan gjøre, er å riste raskest mulig av seg skuffelsen over at Jan Bøhler har forlatt dem til fordel for Senterpartiet. Når en leser hva fremtredende tillitsvalgte klarer å lire av seg på Facebook, kan en lure på om Oslo-partiet er på vei inn i et traume.

Jan Bøhler har vært en populær mann for Ap i Groruddalen, og kan bli en stemmesanker for Vedum. Men i de senere årene har han ikke hatt en sentral plass i Oslo-Ap. Bøhler er 68 år. Det er i og for seg ikke noe å si på at ledelsen i Oslo-partiet vil ha inn yngre krefter. Dette hadde Bøhler oppfattet, og det ble regnet som opplest og vedtatt at han ikke ville bli nominert på sikker plass til Stortinget.

Bøhler er et lokalpolitisk dyr som opererer på den nasjonale arenaen. Han mener han fremdeles har mye ugjort som ambassadør for Groruddalen, men savner støtte for sine saker i Ap sentralt og i Oslo-partiet. Bøhler framstår som grasrotas mann som ikke når fram til parti-ledelsen.

Ledelsen i Oslo-partiet mener han trekker seg unna og holder seg med sine egne støttespillere.

Jan Bøhler ble et lett bytte for Trygve Slagsvold Vedum. Partiet var i ferd med å skyve ham ut på sidelinjen, og Bøhler var ikke ferdig med politikken. Han representerer noe av det Sp mangler, en tydelig stemme med rot i byen.

Sp er bøndenes parti, men de ønsker ikke å bli sett på som et bondeparti. For Vedum er det ikke nok å en gang å bli sett på som distriktenes parti. Vedum vil at Sp skal ha skal være et parti for bredden av den norske befolkning. Da må partiet vokse i byene.

Å gjøre Sp til et breddeparti er ingen ny tanke. For 43 år siden ble teologen Gunnar Stålsett leder for Senterpartiet. Selv om han har røttene i Nord-Norge, ble han oppfattet mer som en representant for byene og breddepolitikken enn som representant for distriktenes interesser. Det ble ingen suksess.

I EU-kampen under Anne Enger Lahnsteins ledelse nådde Sp fram til velgergrupper i byene. Etter århundreskiftet sank de tilbake til bøndenes og bygdenes parti. Så entret Trygve Slagsvold Vedum podiet.

Han har utnyttet spenningen mellom by og land i sin politiske retorikk. Han har gitt næring til skepsisen og motstanden mot det som kommer fra «eliten i Oslo». Vedum har forsøkt å få fram at poenget ikke er by mot bygd, men å motarbeide den stadig omseggripende sentraliseringen. Vedum har angrepet elite- og ekspertstyret som en motsetning til det lokale folkestyret.

Under Vedums ledelse er Sp blitt et «small is beautiful»-parti. Han tror ikke på store nasjonale grep om de vekker motstand lokalt. Da går den mulige vinningen opp i spinningen. For Vedum handler det om å våge å ta sjansen på at folk vet best og at de som har skoene på må få bestemme mer.

Vedum og Bøhler har funnet tonen. Bøhler snakker om Groruddalen slik Vedum snakker om bygda.

«By og land hand i hand» er en norsk «arbeiderspillefilm» fra 1937. Arbeiderpartiet har også benyttet dette slagordet. Nå kan Sp innta denne posisjonen. Med Bøhler på laget blir det ikke tomt prat. Det kan være at Trygve Slagsvold Vedum vil la Bøhler får en sentral stilling i partiet om de mener det er mye å hente på å stå fram med en mer skinnende bypolitikk.

Ap har erkjent at sentraliseringen har gått for langt. Framover vil de være opptatt av å levere en troverdig politikk for Nord-Norge og distriktene ellers. Sp vil muligens kjøre fram en fornyet politikk for byene.

Trygve Slagsvold Vedum regner trolig med at beholder den posisjonen har skaffet seg i Nord-Norge og i distriktene ellers. Det er i byene han ser vekstpotensialet. Derfor er Jan Bøhler en drøm av en overgang.

Jan Bøhler klarer nok å skaffe seg de stemmene som kreves for å komme inn på Stortinget, men det er ikke gitt at Sp vil lykkes med å bli et troverdig byparti.

Det er vitterlig en interessemotsetning mellom by og bygd. Det vil vi få illustrert om kort tid når Knut Arild Hareide legger frem endringer i Nasjonal Transportplan. Skal vi bruke milliarder på at de mange hundretusener som reiser til Oslo hver dag skal få et bedre kollektivtilbud, eller skal distriktene prioriteres? Skal vi sette inn flere ressurser for å skape gode forhold for de som bor i byene, eller skal vi prioritere ressursene i distriktene i håp om at flere blir boende der og ikke flytter til byene?

Jan Bøhler kjenner utfordringene i Groruddalen. De er ikke ute videre representative for det byer flest i Norge sliter med. Skal Sp lykkes med å vinne terreng i byene, skal det mer til enn Jan Bøhler.

Jan Bøhler blir uansett et hyggelig blaff for Sp som vil øke oppslutningen i Oslo. Skal de øke oppslutningen i flere av byene må de skjerpe sin bypolitikk og ta på alvor de prioriteringene som må foretas.