Boligskatt som koronatiltak

Politikerne er for tiden grenseløse med hensyn til hva vi bruker penger på.

Med henvisning til koronaen henter opposisjonen ut milliarder fra oljefondet til hva det skal være.

Erna Solberg lar det skje. Hun vil ikke sett foten ned for koronastøtte et halvt år før et stortingsvalg.

Selv lavere fergepriser lanseres som et koronatiltak.

Lobbyister landet rundt er i ferd med å snekre «koronabegrunnelser» for gamle, gode formål.

Fredag lanserte regjeringen perspektivmeldingen. Den slags gjør godt i en finansministers sjel.

Det viser at staten er på høyden med framtidens utfordringer, i alle fall når det gjelder analyse og forståelse.

Perspektivmeldingen inneholder egentlig ikke så mye nytt. Budskapet er det samme som tidligere: Vi må arbeide mer for å kunne opprettholde dagens velferdsordninger.

Vi kan ikke bruke like mange oljemilliarder som vi har brukt de siste årene. Nå må tæring settes etter næring.

Flere må i arbeid, vi må arbeide lenger før vi pensjonerer oss, færre må leve på trygd og vi må få flere barn.

Det er ikke rom for vesentlige reduserte skatter. Høyre har strevd med å ta det inn over seg de siste årene. Nå sies det igjen, med to streker under.

Deler av eget parti og Frp må nå ta det inn over seg. Glem pratet om skattelette. Det hører fortiden til.

Embetsverket vil minne statsrådene om perspektivmeldingen hver gang de har mulighet for det.

Men regjeringen må ikke ta hensyn til det. Problemer kan som kjent skyves på. Det går an å bruke milliarder fra oljefondet som egentlig var tiltenkt kommende generasjoner.

Sondre Hansmark i Unge Venstre skriver i Dagens Næringsliv at han frykter at «foreldrene våre bruker opp sparepengene våre» slik at det ikke blir nevneverdig pensjon å snakke om for de som i dag er i 20-årene.

Regjeringen har bedt om råd fra økonomer om hva de bør foreta seg for å få økonomien på fote igjen etter koronapandemien.

Regjeringen ba en av sine egne, Jon Gunnar Pedersen, om å lede arbeidet. Torsdag leverte koronautvalget sin rapport til finansmininister Jan Tore Sanner.

Utvalget har skaffet Sanner et problem, om han vil høre på rådene vel og merke.

Utvalget foreslår å redusere skatten på lavere inntekter. Det kan man gjøre med en gang.

Det vil være et håndslag til de som har blitt rammet hardest under koronaen og stimulere til vekst og økt sysselsetting.

Ved å gi skattelettelse til de som tjener minst, vil Høyre kunne tilbakevise kritikken fra rødgrønt hold om at de alltid prioriterer de rikeste.

Men det spørs om maset fra de som heller vil fjerne formueskatten, vil stilne av.

Det andre de foreslår, er at det blir innført skatt på bolig.

Så å si alle økonomer mener dette vil være et fornuftig tiltak. Regjeringen har neppe tall på hvor mange ganger de er blitt anbefalt å ta et slikt grep.

Men bolig har til alle tider vært som en hellig ku for Høyre. Den skal ikke røres av skattefutens hender.

En hardere beskatning av bolig vil også kunne bidra til å bremse økningen i boligprisene. Det er på tide.

Skal vi få næringslivet på fote igjen, burde regjeringen gjort det mindre lønnsomt å putte pengene i eiendom og mer lønnsomt å investere i nysatsing.

De bør gå så langt at de blir beskyldt for å ville kaste penger etter grønne investeringer. «Invester grønt, spar skatt», bør være parolen.

Utvalget advarer mot dyre klimatiltak. Det bør bety at vi bør ta en ny runde på elektrifiseringen av sokkelen, for eksempel.

Det har en tvilsom effekt globalt sett og koster flesk.

Jon Gunnar Pedersens flokk anbefaler en kritisk gjennomgang av unntak fra avgifter og fradragsordninger som uthuler skattegrunnlaget.

De nevner også økt brukt av grunnrente. Det betyr at politikerne bør gå en ny runde på vedtaket om at det ikke skal innføres grunnrentebeskatning for oppdrettsnæringen.

Utvalget har forståelse for regjeringens innretning av krisepakkene for næringslivet som ble innført da koronakrisen rammet.

De peker samtidig på at støtten kan ha utsatt nødvendig omstilling.

Pedersen sier til DN at det er viktig at kompensasjonsordningene avvikles så snart koronasituasjonen endrer seg.

Alt i revidert budsjett som legges fram om et par måneder, bør regjeringen vise at de har tatt inn over seg de råd de har fått fra koronautvalget.

Regjeringen må ta grep som viser vei ut av krisen. Faren er selvsagt at det få måneder før et valg vil handle om hvem som vil bruke mest mulig penger på flest mulig gode formål.