Bomskudd mot Øystein Olsen

Ansettelsen av mangemilliardær og hedgefondforvalter Nicolai Tangen som sjef for Oljefondet må føre til at Norges Banks kommer med en kraftig intensivering av sitt eget arbeid for å bli kvitt skatteparadiser, sier Venstres leder Trine Skei Grande til VG.

Her har Skei Grande skaffet seg oppmerksomhet ved å servere en kortslutning. VG, som har bestemt seg for å kjøre skatteparadisvinkelen på «Tangen-saken» for alt den er verd, er interessert i slikt.

Trine Skei Grande klarer å holde tungen rett i munnen når det gjelder selve ansettelsen. Den vil hun ikke ha noen mening om, ettersom dette ansvaret er delegert til Norges Bank.

Men hun forventer altså at Norges Bank, når de ansetter noen som har brukt skatteparadis, intensiverer arbeidet med å bekjempe det. Hun høres ut som et ekko av avisens politiske redaktør Hanne Skartveit, som sliter med å få med seg at Norges Bank selv investerer i skatteparadiser.

Nicolai Tangen gjør som Oljefondet han nå skal lede. Han har lagt de samme retningslinjer til grunn som Oljefondet har for sin investeringsvirksomhet.

Derfor har ikke Norges Bank sett Tangens investeringer i skatteparadiser som et problem. Det er mediene og politikere som gjorde det til et problem, og da uten å ha klart for seg hvor vanlig det er å plassere penger i de samme skatteparadisene som Tangen opererer i. Her har Fellesforbundet, Fagforbundet og en rekke kommunale pensjonskasser midler. Statens egen bank, DNB, har tjent hundretalls millioner kroner på fond som er forvaltet i Tangen-systemet.

Verken Øystein Olsen eller Nicolai Tangen er blinde for at skatteparadiser representerer et problem. Derfor støtter de arbeidet med å kreve mer åpenhet og få harmonisert skatteregler på tvers av land, slik at en unngår skatteunndragelser og forsøk på å skjule midler.

– Det er vanskelig å unngå å være investert i det som kalles skatteparadiser rundt omkring i verden. Vi kan forhåpentligvis bidra litt i riktig retning, men hovedproblemet knyttet til skatteparadiser må myndighetene løse, sa Olsen på pressekonferansen om ansettelsen av Tangen.

Uttalelsene ble slaktet samme dag av flere som følger bankens etikkarbeid tett, skiver VG. Det er ikke Norges Bank sin feil. Øystein Olsen gir med denne uttalelsen presist uttrykk for det som er regjeringens og flertallet på Stortinget sitt syn.

Trine Skei Grande er redd for at det hun mener er en svært positiv utvikling kan stoppe opp og viser til at Siv Jensen gjorde en veldig bra jobb som finansminister med å skaffe flere skatteavtaler med forskjellige land for å hindre bruken av skatteparadis.

Her gjør hun et forsøk på å gjøre Øystein Olsen og Nicolai Tangen til skurker, mens regjeringen fremstilles som pådriver for å ta knekken på det Øystein Olsen og Nicolai Tangen holder på med.

Skei Grande sier Norges Bank har et ansvar for å følge opp det politiske presset når det gjelder skatteparadiser.

– Jeg forventer at også de ser på dette som noe som vi ønsker å bli kvitt. Vi kan ikke sitte og se på at sentralbanken ikke bryr seg om noe det er lagt ned så mye jobb med i alt fra SV til Frp, og som har vært så høyt på dagsorden for Norge internasjonalt. Da kan ikke sentralbanksjefen, eller sentralbanken, plutselig ha en annen agenda, sier Grande.

Hun fortegner virkeligheten når hun forsøker å skape inntrykk av at Øystein Olsen har en annen agenda. Olsen er da ingen løs investeringskanon. Han skyter mot det han får beskjed om å treffe.

Øystein Olsen sier til VG at «det er myndighetene som må spille hovedrollen i kampen mot skatteparadiser», men han forsikrer at Norges Bank og fondet fremover vil spille en minst like aktiv og tydelig rolle som det vi har gjort hittil i vårt eierskapsarbeid og forventninger til selskapene.

Det Trine Skei Grande vet, men som hun ikke vil vite av, er at det er regjeringen og Stortinget som avgjør Oljefondets investeringsstrategi. Dersom Trine Skei Grande vil at Oljefondet skal trekke seg ut av alle skatteparadis, får hun sørge for å få flertall for det på Stortinget.

Dette er ikke komplisert. Det er å definere hva som skal regnes som skatteparadiser og la Oljefondet få en frist på å selge seg ut av de selskapene som er registrert der. Verre er det ikke.

Hvis politikerne vil la folket få vite hva en slik beslutning vil koste oss i form av redusert avkastning, lar det seg sikkert beregne på et vis.

Politikerne prater om mye, særlig når mediene ringer. En kan få gode oppslag på tåketale. Med politiske realiteter forholder det seg annerledes. Realitetene for Oljefondet, er at det investerer i lovlig virksomhet der fondet mener det gir god og sikker avkastning. Unntaket er de selskapene som defineres utenfor de etiske retningslinjene som politikerne har vedtatt.

Trine Skei Grande er ikke alene om å ønske, mene eller drømme, men det er et langt stykke derfra til å vedta det de har muligheten til. Det er politikerne som styrer. Noen ganger er det mest bekvemt å nøye seg med å prate og levere innhold til mediene i håp om at velgerne skal like det de hører, men ikke bry seg med om det er realiteter i det.