Bøndene på plass

Jordbruksoppgjøret er den merkeligste konstruksjonen vi har på det inntektspolitiske området. Den praksisen som nå er innført er at Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukerlag kan velge om de vil bli enige med staten i forhandlinger eller ta oppgjøret i Stortinget.

Det har skjedd to ganger i løpet av den seneste fireårsperioden at Stortinget har tatt saken i egne hender. På papiret skal det være slik at bøndene må akseptere det første tilbudet staten kommer med dersom de ikke bli enige i forhandlinger. I årets oppgjør betyr det 410 millioner kroner. Regjeringen var villige til å strekke seg til 550 millioner. Bøndene har krevd minimum 790 millioner når saken nå ligger i Stortinget. Opprinnelig var kravet på 1450 millioner. Venstre trakk seg fra forhandlingene med opposisjonen før helgen og vil fremme forslag om at Stortinget bevilger 625 millioner kroner til årets oppgjør. Høyre og Frp har sagt de subsidiert vil stemme for det. Dermed er saken løst.

Venstre forutsetter at partene setter seg til forhandlingsbordet igjen for å bli enige om hvordan de 625 millionene skal fordeles. Lederen for Småbrukerlaget, Merete Furuberg, sier til Nationen i dag at de ikke vil forhandle på noe under 790 millioner kroner. Neivel, enten må hun ombestemme seg eller så får staten diktere hvordan innretningen på oppgjøret vil bli.

Ikke mindre enn 790 millioner

Når bøndenes organisasjoner ikke vil godta noe mindre enn 790 millioner kroner begrunner de det med at Stortinget alt har vedtatt det. De sikter til vedtaket om at inntektsgapet i forhold til andre grupper skal reduseres. Det må regnes i kroner og øre, sier bøndene, ikke i prosent. De hevder Venstre, og selvsagt Høyre og Frp, bryter med det Stortinget har vedtatt.

Det får da være grenser. Venstre klarer da selv å holde da orden på det de vedtar og mener. Det kler ikke bøndenes å opphøye seg til autoritative tolkere av det Stortinget vedtar. Det klarer Stortinget selv. Stortinget har ikke sagt om inntektsøkningen til bøndene skal regnes i prosent eller kroner. Man kan gjerne mene at det hadde vært en fordel om Stortinget hadde vært klare på dette punktet. Det valgte de altså ikke å være.

Venstre hevder at med en bevilgning på 625 millioner kroner, får bøndene et bedre oppgjør enn andre grupper de kan sammenlikne seg med. I en tid hvor alle grupper har vist moderasjon og presset på de offentlige budsjettene øker, må også bøndene vise moderasjon, forklarer Venstres leder Trine Skei Grande og kritiserer Ap og SV for en uansvarlig pengebruk i møte med bøndene.

Senterpartiet og bøndenes organisasjoner beskylder Venstre for å skape forvirring og rot. Merkelig. Det Venstre gjør er både klart og enkelt. De setter foten ned for å gi bøndene mer enn 625 millioner kroner. Det er ikke spesielt vanskelig å forstå.

Staten må gi 75 millioner mer enn det de tilbød i forhandlinger. Det er til å leve med for Høyre og Frp. Ved å ikke øke rammen mer enn med 75 millioner, markerer Venstre samtidig overfor bøndene at det ikke skal være mye å hente på å bryte jordbruksforhandlingene.

For Venstre handler det også om å ikke la det bli en for stor avstand til Høyre og Frp. Venstre ser ut til å ha lite å vinne på et hardkjør mot regjeringen. De unnlot å lage dramatikk rundt det reviderte statsbudsjettet. De kvier seg nok også for å bryter med regjeringen når det gjelder en felles lov mot diskriminering. Opposisjonen vil beholde dagens likestillingslov.

Valg i år

Bøndene har klart å utnytte at det er valg i år. Senterpartiet vil markere at de vil gi betydelig mer til bøndene. Ap og KrF velger å legge seg tett på Sp. Det virket som om Venstre også valgte denne strategien. Men det får da være grenser, må de ha tenkt i Venstre. Det er da ikke Sp i framgang som skal bestemme hvor mye bøndene skal få i årets oppgjør. Sp har gjort det klart at de vil bevilge 770 millioner, 20 millioner under det bøndene krever i realitetens verden, ikke 1450 millioner som de krever i ønskedrømmenes verden.

Om Venstre vinner velgere på å redde i land er jordbruksoppgjør som er til å leve med, er ikke godt å si. Det er ikke et velgerfrieri som ligger bak Venstres løsning. De hrn landet på en løsning som er rett og rimelig.