Borten Moe som brexit-spåmann

Senterpartiet har fått følelsen av å være store og mektige etter at de på flere meningsmålinger seiler forbi Frp og er landets tredje største parti. Dog forblir Norge et lite land. Det er grunn til å minne om det når lederen i partiet snakker om EU og EØS. I forkant av helgens landsmøte i Trondheim til helgen prøver nestleder Ola Borten Moe seg som spåmann om konsekvensene av «brexit»

«Brexit betyr at det vil dukke opp en tredje vei mellom EU-medlemskap og EØS-avtale. Ap og de andre EØS-partiene kan si at EØS-avtalen ligger fast så mye de vil, men går det et par år og Storbritannia får en bedre avtale enn det vi har, blir det umulig å ikke diskutere en ny løsning», sier han.

For det første aner ikke Borten Moe noe om hvilken avtale EU og Storbritannia kommer til å inngå. Det han kan være helt sikker på, er at Theresa May og hennes regjering ikke vil godta en avtale etter modell av dagens EØS-avtale. Den britiske regjeringen vil akseptere at de ikke kan få fri tilgang til EUs indre marked når de melder seg ut av EU. Med sine 64 millioner innbygger er Storbritannia EUs nest største økonomi. Det er både i Storbritannia og EUs interesser at de kommer fram til en handelsavtale de begge kan leve med.

Kortslutning

Det er imidlertid en kortslutning å hevde at EU vil ta fram blåpapiret og lage en avtale med Norge etter modell av den avtalen de inngår med Storbritannia. Det har de 28 landene i EU ingen interesse av. EØS-avtalen er en «take it og leave it»-avtale. Den er basert på EUs premisser i den forstand at tilgang til EUs indre marked betyr at en må svelge unna alt EU bestemmer på det økonomiske området.

Er det noe EU ikke vil åpne for, er det å inngå avtaler med hvert enkelt land som ikke vil være med i EU. Det har ikke kommet et eneste signal fra EU om at de er rede til å endre noe som helst i EØS-avtalen. Storbritannia vil få en avtale med EU, fordi de vitterlig er en elefant i Europa. Norge er ei mus, riktignok ei styrtrik mus der det ikke er noe i veien med selvbevisstheten.

Det er stor frustrasjon i flere EU-land over konsekvensene av fri flyt av kapital, produkter, tjenester og arbeidskraft. Dagens EU er ikke hugget i stein. Det Ola Borten Moe trygt kan regne med, er at i den labile situasjonen EU er i, vil de neppe ofre bruker nevneverdig tid og energi på å forhandle om alternativ til dagens EØS-avtale med et enkelt land. Videre kan Borten Moe regne med at er det et land de ikke vil gi økte fordeler, så er det Norge. Vi ses på som søkkrike i Europa. Vi er Europas lotto-millionærer som ikke har noe mer å hente fra EU. Om Norge skulle finne på å si opp EØS-avtalene, vil EU innta en iskald holdning. Vi har lite å slå i bordet med, bortsett fra at Europa vil ha gass og energi fra Norge.

Økende frustrasjon

Det Ola Borten Moe har rett i, er at frustrasjonen over EØS-avtalen øker i Norge, særlig innen LO og i Frp. Nestleder Per Sandberg har antydet at Frp kan komme til å ville skrote EØS-avtalen. Dette har han ikke hele partiet med seg på.

En spørreundersøkelse Opinion har utført på vegne av LO, viser riktignok at 63 prosent vil beholde avtalen, 27 prosent vil si den opp. Alt tyder på at det vil bli et klart flertall på LO-kongressen for å holde fast på EØS-avtalen. Ap, Høyre, KrF og Venstre står fast på EØS-avtalen.

I de åtte årene de rødgrønne regjerte, var EØS-avtalen fredet. Det går ikke denne gangen, tror Borten Moe. Denne troen har han ikke mye grunnlag for. Ap er ikke rede til å vurdere om Norge skal si opp EØS-avtalen. Det Jonas Gahr Støre kanskje kan gå med på, er å vurdere EØS-avtalen i lys av den avtalen EU og Storbritannia har inngått.

Brexit kom som et sjokk på EU. Noen forsøkte å se offensivt på det og hevdet det ville bli lettere for EU å framstå som en union når Storbritannia går ut. Utviklingen har ikke gått i den retningen. Mark Rutte, statsminister og valgvinner i Nederland, har uttalt at tanken om en europeisk føderalstat kan begraves. Leder for regjeringspartiet i Polen, Jaroslaw Kaczynski, mener den eneste farbare veien videre for EU er flytte makt fra Brussel til nasjonalstatene.

60 år med Roma-traktaten

Til helgen skal EU-lederen markere at det er 60 år siden Roma-traktaten ble inngått. Om de på dette møtet er i stand til å samle seg om en retning for EU, er tvilsomt. President for EU-kommisjonen Jean-Claude Juncker vet hva han vil. Han ønsker at EU skal realisere visjonene om å bli en europeisk føderalstat. Men han har fått med seg at det ikke er aktuell politikk for øyeblikket. Istedenfor har han laget en rapport der han beskriver fem ulike scenarioer for hvordan EU vil utvikle seg. Et alternativ er å skru utviklingen tilbake og oppgi de overnasjonale ambisjonene. Han ber statslederne bestemme seg for hva de vil. Problemet er at statslederen ikke klarer å samle seg om en felles kurs. Derfor har de lansert tanken om at EU kan utvikle seg i ulike tempo, altså at graden av forpliktende samarbeide kan variere.

Denne debatten bør norsks politikere delta i. EU kan utvikle seg i en retning som gjør et medlemskap langt mer spiselig enn dagens EØS-avtale.

Selv om det nå blåser en antiglobaliseringsvind over verden og man er i ferd med å innse at en ikke kommer unna nasjonalstatene som bærere av demokratiet, betyr ikke det at det internasjonale samarbeidet kan nedgraderes. Vi kan ikke løse klimakrisen og stagge kapitalkreftene uten samarbeid over landegrensene. Europa trenger EU. Hvilket EU Europa trenger, bør de gjerne omtale på landsmøte i Sp til helgen.