Breivik som Hannibal

Oslo Tingrett slo fast at Anders Behring Breivik utsettes for en umenneskelig behandling i strid med menneskerettighetene i fengselet. Den dommen kan ikke staten leve med. Staten har avvist dommen i tingretten fullstendig. I dag starter ankesaken i lagmannsretten. Staten mener Breivik har forsvarlige soningsforhold og at han ikke har noe å klage på.

Breiviks forsvarer, Øystein Storrvik, mener staten bryter artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskommisjonen som legger ned forbud mot umenneskelig eller nedverdigende behandling av straffedømte. Videre hevder han at Breivik er fratatt retten til privatliv som konvensjonens artikkel 8 slår fast.

Isolasjon

Breivik er underlagt isolasjon og et kontrollregime det ikke er grunnlag for, ifølge Storrvik. Han ser ikke på Breivik som en livsfarlig forbryter som når som helst kan ta livet av eller skade et menneske som kommer i nærheten av ham. Han beskriver Breivik som en «mentalt sårbar» person som må få dekket visse fundamentale menneskelige behov.

Da to erfarne psykiatere konkluderte med at Anders Behring Breivik i tiden før og ved gjennomføringen av terrorangrepet var utilregnelig, reagerte opinionen, en rekke fagfolk og en samlet presse. Påtalemakten holdet imidlertid fast på sin konklusjon, men tapte i retten. Breivik fikk det som han ville; rettens medhold i at han var tilregnelig. Han vant en seier i tingretten. Men i fengselet er Breivik en taper. Han sier rett ut at situasjonen ikke er til å holde ut.

To roms leilighet

Breivik har ytre sett ingen ting å klage på. Han bor i en ny to-roms leilighet med eget trimrom. I utenlandske medier kunne vi lese om dette merkelige landet som tilbyr massemordere egne luksusleiligheter innenfor fengselets murer.

Retten slo fast at Breivik var tilregnelig og skulle straffes som andre forbrytere. Norge hadde fått sin Hannibal Lecter. Han skulle ikke behandles, men voktes døgnet rundt. Massemorderen måtte ikke komme i nærheten av et eneste menneske. Det kunne bety den sikre død. Er man en massemorder, så er man en massemorder.

Fengselsledelsen var opptatt av å ikke gjøre noen feil. Derfor underla de Breivik et strengest mulig sikkerhetsregime. Tingretten hevder at fengselsledelsen er blitt så opptatt av å levere 100 prosent sikkerhet for at den antatt livsfarlige fangen deres ikke skal kunne foreta seg noe ureglementert, at de har skjøvet til side Breviks rett til en forsvarlig soning.

Under rettssaken sa fengselets psykiater, Randi Rosenqvist, at hun ikke kan gi faglige argumenter for at det må være en glassvegg mellom Breivik og de han snakker med. Dette taler for at lagmannsretten bør fastholde at Breivik må kunne få oppholde seg i samme rom som og snakke direkte med andre mennesker.

Både mediene og folk flest blir etter hvert mindre opptatt av Breivik. Han får ikke lenger den medieoppmerksomheten han søker, ikke en gang om det ender med at saken blir anket til Menneskerettsdomstolen. Det er ingen grunn til å gi Breiviks forskrudde ideer oppmerksomhet. De har røtter i et skadet sinn. Det Breivik trenger, er terapi. Og det vil han ikke ha.

Svakere grunnlag

Tiden arbeider på sett og vis for Breivik i den forstand at det etter hvert blir et svakere grunnlag for å opprettholde det strenge regimet han er underlagt. Før eller seinere må også Breivik kunne møte andre fanger. Faren for at Breivik skal påvirke noen, er minimal. Han er ingen folkeforfører. Han er en særing som lever i sin egen verden. Han framstår som et menneske med minimale evner til å få andre med seg. Folk kan la seg verve eller forføre av psykiatriske tilfeller, men ikke av typen Breivik.

Det finnes mennesker som sympatiserer med Breivik og støtter ham. Han har sendt og mottatt omtrent 4000 brev siden han ble fengslet i 2011. 600 av disse brevene er blitt stanset i sensuren. Det er som det skal være. Breivik skal ikke ha fulle rettigheter til å ytre seg. Norske myndigheter vil ikke tillate at Breivik skaffer seg en posisjon som leder eller sentralt medlem i nettverk for ekstremister.

Det Breivik hadde trengt, er psykiatrisk hjelp. Det vil han ikke ha. Han vil være tilregnelig – og han forsvarer fortsatt terroren og massedrapene 22.juli. Da må han leve under konsekvensene av de vrangforestillingene han ikke vil ut av.