Brudd på arbeidsmiljøloven som arbeidsform

Ingen må tro vi har likhet for loven her i landet, i alle fall ikke når det gjelder brudd på arbeidstidsbestemmelsene. Da det forrige byrådet overlot søppelhåndteringen i Oslo til Veireno, fordi politikerne regnet med at kommunen ville spare flerfoldige millioner, brøt systemet for henting av søppel fullstendig sammen. De ansatte måtte henge i stroppen fra morgen til kveld for å hindre at det samlet seg store søppelberg flere steder. Kommunen presset Veireno, og Veireno presset de ansatte. Skjønt presset og presset. Mange av de ansatte hadde ikke noe imot å heve feite lønninger etter å ha jobbet lange dager.

Veireno tok seg vann over hodet. I 2017 gikk selskapet konkurs. Senere eier og leder Johnny Enger ble dømt til ni måneder fengsel for brudd på arbeidsmiljøloven. Han ble gjort ansvarlig for at selskapet over lenger tid hadde brutt alt som kan brytes når det gjelder arbeidstidsbestemmelser. Enger ble dømt for, som det heter, å ha «unnlatt å organisere virksomheten slik at de ansatte var i stand til å overholde bestemmelsene om overtid og hvilebestemmelser.

Det er lettere sagt enn gjort når systemet bryter fullstendig sammen og selskapet styrer mot konkurs. Det hadde vært mer treffende om Enger hadde blitt dømt for å surre med regnearkene eller dumpe prisen for å få oppdraget fra «sparefikserte politikere».

Nå er det avdekket at energiutvinningsetatene i Oslo kommune har brutt arbeidstidsbestemmelsene over 800 ganger i løpet av de siste to årene. Kontrollutvalget i Oslo kommune vil granske byråd Lan Marie Berg. Arbeidstilsynet er også koblet inn i saken.

Det blir sikkert politisk bråk, men Lan Marie Berg sitter nok trygt. Det er tvilsomt om det blir gravd fram en syndebukk som, for å sitere det Enger er dømt for, harunnlatt å organisere virksomheten slik at de ansatte var i stand til å overholde bestemmelsene om overtid og hvilebestemmelse

Men om vi skulle begynne å slå ned på alle lovbruddene på dette området, vil det bli kaos rundt om, ikke minst i offentlig sektor.

NRK melder at Arbeidsmiljøloven er brutt 4.234 ganger hittil i år ved den psykiatriske avdelingen på Blakstad sykehus. Også her, som i Veireno og i Oslo kommune, dreier det seg om brudd på bestemmelsen om hviletid og reglene for overtid. Det er ikke nytt av året at loven brytes så heftig som på Blakstad. Slik har det vært i alle fall de fem siste årene. De har forsøkt å skjerpe seg, men så har de endt i grøfta igjen.

Direktør for kompetanse i Vestre Viken, Eli Årmot, forsikrer om at de ser alvorlig på alle lovbruddene, men at situasjonen på sykehuset ikke har gått utover pasientenes sikkerhet eller tryggheten til de ansatte på jobb.

Det er ikke slik at det går ut over pasientenes sikkerhet om loven brytes. Det er motsatt. Loven må brytes for at pasientene skal få det tilsyn de har krav på.

Den psykiatriske avdelingen på Blakstad har over 900 ansatte. I snitt bryter sykehuset arbeidsmiljøloven 15 ganger i døgnet. Det blir 5.475 brudd på årsbasis.

Det er ingen ved sykehuset eller helseforetaket som kan stå fram å si at de skal slutte med lovbrudd. De kan nok si at de skal skjerpe seg. Og skulle helseminister Bent Høie bli bedt om å kommentere saken, vil han si at loven må følges og be ledelsen i foretaket treffe tiltak for at det kan skje.

Ledelsen ved avdelingen på Blakstad frykter ikke at de skal få politi og påtalemyndigheter på nakken. De rapporterer bruddene som del av det normale. Brudd er ikke lenger avvik. Det er regelen. Styret har blitt fortløpende orientert om lovbruddene siden 2016.

Blakstad har ved flere anledninger søkt om dispensasjon fra arbeidsmiljølovens hovedregler. De 4.234 lovbruddene kommer på toppen av overskridelser som de har dispensasjon til.

Ved sykehuset har de laget et system for å telle alle lovbestemmelsene som brytes. Ett brudd på én vakt kan registreres inntil seks ganger, slik at en vakt kan gi flere lovbrudd. Ingen skal kunne si at de ikke har kontroll over syndene sine.

I dokumentene NRK har fått innsyn i står det at det er akuttseksjon C som bryter loven mest på sykehuset. Her bor pasienter over 18 år som trenger øyeblikkelig innleggelse, etter loven om psykisk helsevern.

En del av lovbruddene skyldes at avdelingene på Lier og Blakstad er slått sammen. Sengekapasiteten for akuttdrift ble da for lav i forhold til antall henviste pasienter. Derfor opprettet de ekstra døgnplasser. Da ble de ansatte spurt om å jobbe ekstra. De sliter med å skaffe alle nok psykiatriske sykepleiere og vernepleiere på Blakstad.

– Dette er ikke noe uvanlig eller spesielt for verken Blakstad eller Vestre Viken. Dette er sånn det ser ut, men vi skal ikke lene oss på det. Realiteten er sånn, men jeg synes ikke det er greit, sier Eli Armot.

Det skjer over 100.000 brudd hvert på bestemmelsen om arbeidstid innen helse og omsorgssektoren. Vi må regne med bruddene blir flere etter hvert som helsevesenet må ta ansvar for flere og mangelen på personell øker.

Politikerne vil heller leve med lovbruddene enn å justere arbeidstidsbestemmelsene eller for eksempel gi beskjed om at det skal gis flere dispensasjoner til sykehus.