Budsjettstyring til midlertidighet

Alle har visst at Oslo kommune bryter bestemmelse i arbeidsmiljøloven om arbeidstid over en lav sko. Det nye er at NRK har gjort en opptelling. Det er blitt over 250.000 brudd på fem år.

Hadde de undersøkt landets sykehus, kunne de kommet enda høyere. Det samme gjelder sykehjem og omsorgsinstitusjoner.

NRK kan i dag fortelle at 43 prosent av de ansatte i kommunen ikke er fast ansatt. Antallet har ikke sunket på fire år, selv om byrådet i 2015 gikk inn for å få ned antallet midlertidig ansatte.

Ifølge arbeidsmiljøloven er hovedregelen fast ansettelse. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser likevel at 22 prosent av arbeidsstyrken ikke er fast ansatt. Det betyr ikke at loven brytes. Det er mange som har permisjon og det er rom for midlertidig ansettelse dersom en ansettes i et prosjekt.

Når Oslo kommune, som er en av landets største arbeidsgivere, ikke makter å gi flere enn 57 prosent av sine ansatte fast stilling, er det forståelig at det stilles spørsmål ved om noe er galt. Det går til og med an å mene at kommunen burde hatt flere fast ansatte. Det mener Ola Kvisgaard (H) som er leder av kommunens kontrollutvalg.

Byrådet er nok også enig i det, men det er lettere sagt enn gjort. Det samme gjelder det å få ned bruddene på arbeidstidbestemmelsene.

Det er ingen vond vilje som ligger bak. Det som ligger bak, er det som kalles god økonomistyring. En virksomhet skal ikke ha flere fast ansatte enn en strengt tatt trenger å ha. Med stramme budsjetter tar en ikke høyde for at folk blir syke eller at det oppstår uforutsette behov for økt kapasitet. Om og når det skjer, henter en inn vikarer eller de fast ansatte jobber mer enn det arbeidstidsbestemmelsene tilsier.

– En for lav grunnbemanning vil øke behovet for ekstravakter og overtidsjobbing, sier Kvisgaard til NRK. Når en bruker mange vikarer, øker risikoen for å bryte arbeidsmiljøloven.

Vikarer jobber gjerne mye når de først har jobb, så dette handler i liten grad om at man driver rovdrift på ansatte. I den grad det skjer, skyldes det for lav grunnbemanning.

Dagsavisen skriver at 65 prosent av jordmødrene ved Ahus vurderer å si opp sin stilling på grunn av det store arbeidspresset. 47 prosent av jordmødrene ved sykehusene i Oslo går med tilsvarende tanker. Dette bør være en vekker for arbeidsgiver.

I renholdsetaten i kommunen har det til tider vært et høyt arbeidspress som har ført til at ansatte har arbeidet mer enn de har lov til. Det er nok også av og til tilfelle i andre kommunale etater.

Hovedbildet er imidlertid at et stort antall midlertidig ansatte og mange brudd på arbeidstidsbestemmelse hører med til det normale. Brudd på arbeidstidsbestemmelsene kan reduseres ved at det blir større bevissthet om at det er et problem. Men dette ses i liten grad som et problem. Mange synes det er ok å jobbe overtid. Det er ikke slik at arbeidstakere gråtende blir presset til overtid.

Ledere i kommunen tar hensyn. De ansatte forstår at jobben må gjøres. Framfor kritikk for å bryte loven, bør de heller få annerkjennelse for fleksibilitet, innsats og løsningsorientering.

Vi har rause permisjonsordninger. Baksiden av medaljen er midlertidige stillinger. Mange ansatte ønsker å jobbe deltid. Det fører til mange deltidsstillinger.

Vi trenger økt arbeidskraft særlig innen helse- og omsorg framover. Mange steder er grunnbemanningen for lav og presset for høyt. Det er ledelsen i stat og kommune sitt ansvar.

De har samtidig ansvar for at mennesker som har helse og motivasjon til å jobbe mer enn dagens arbeidsmiljølov tillater, får mulighet til det. I tiden framover må vi i større grad åpne for frivillige, individuelle løsninger uten å gi arbeidsgiver rett til å pålegge ansatte mer overtid enn i dag.