Bygg massivt regjeringskvartal

Når en sammenlikner dagens bygningsmasse med skissene til det nye regjeringskvartalet, er det forståelig at noen mener det hele kan virke massivt. Det får så være. Det er ingen grunn til å trykke på bremsepedaln av den grunn.

Styreleder i Oslo Arkitektforening, Caroline Støvring, sier til Klassekampen at hun er skeptisk til planene for det nye regjeringskvartalet fordi det er mye areal som skal inn på en liten grunnflate.

– Det er bred misnøye i arkitektbransjen omkring prosessen, sier Peter Hemmersam, førsteamanuensis ved Institutt for urbanisme og landskap på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

– Arkitektene kunne ha foreslått flere alternative løsninger hvis premissene for reguleringsplanen var mindre låst, sier Nina Berre, avdelingsleder for arkitektur ved Nasjonalmuseet.

Peter Butenschøn, arkitekt og rådgiver i byplanlegging, mener prosessen er helt vanvittig og at det ikke finnes noe annet land i verden som ville gjort noe tilsvarende, annet enn regimer som ikke er demokratiske. Han har merket seg at Jan Bøhler (Ap) er kritisk til regjeringens planer og tror planene blir reversert hvis vi får en ny regjering.

For volumiøst

– Arkitektforslagene viser at det nye regjeringskvartalet blir altfor voluminøst, høyt og tett. På grunn av sikkerhetskravene vil det ikke bli mye folkeliv i området. Å påstå noe annet er bare løgn, sier Peter Butenschøn.

Det har gått seks år siden terrorangrepet. Landets ypperste ekspertise har jobbet med løsninger. Og ennå holder arkitekter og andre det gående. Det er fortsatt en aksjonsgruppe som arbeider for av Y-blokka ikke skal rives.

Helt ille er det dog ikke. Det er selvsagt mulig å gi beskjed om at en skal bygge 20 meter lavere og noen meter smalere. Det er mulig arkitektene blir fornøyd da. Det betyr i tilfelle at vi ikke får et samlet regjeringskvartal.

Ved å samle flest mulige av departementene på et sted, vil det bli mindre farting til og fra møter. Det gir økt effektivitet. En vil kunne ivareta sikkerheten bedre på ett sted framfor flere steder, og ikke minst spare kostander til vakthold. Når en først skal bygge, koster det ikke så mye ekstra å legge på noen etasjer. Hvis regjeringen skal leie diverse bygg rundt om i Oslo, blir de betraktelig dyrere enn om de samler flest mulig ansatte på et sted.

Det er grunn til å stille spørsmål om Peter Butenschøn, som selv er medlem av Arbeiderpartiet, uttaler seg på faglige premisser eller om han er ute i et politisk ærend når han bruker ord som «vanvittig» og at det ikke finnes et demokrati i verden som ville behandlet saken slik regjeringen har behandlet den. Det bør være grenser for faglig hybris. Denne saken har vært diskutert stolpe opp og stolpe ned i flere år. Det har vært dusinvis av arkitekter på banen. Butenschøn må lære seg å ikke bli hørt.

Arkitekter bør forstå at det ikke er deres premisser alene som skal avgjøre hva som skal bygges og hvor stort det skal være. Det er politikerne som er satt til å ta de nødvendige helhetshensyn. Det er knapt med arealer i alle bysentra. Trenden verden over er at det bygges i høyden. Oslo kommer i likhet med andre byer å vokse i høyden framover.

Funksjonalitet framfor estetikk

Det blir for enkelt å si at estetikk må vike for funksjonalitet i det nye regjeringskvartalet. Det er funksjonaliteten som må gis forrang når vi skal bygge et regjeringsbygg. Hvor mye folkeliv det blir rett utenfor, er underordnet. Det er et poeng at det ikke blir et stort lukket område. Det er det tatt behørig hensyn til.

Byggene som skal føres opp, vil holde en høy estetisk standard. De blir langt penere enn høyblokka som er en grå og kjedelig bygning. Vi hadde fått en bedre arealutnyttelse og et mer funksjonelt regjeringskvartal om høyblokka hadde blitt revet. Den tilfredsstiller i liten grad dagens krav. Det er like dyrt, om ikke dyrere, å sette den i brukbar stand som å bygge nytt. For at Høyblokka ikke skal bli «Lavblokka» i det nye kvartalet må den skjøtes på med 20 meter. Når historien en gang skal skrives, blir det historien om er merkverdig kompromiss og et eksempel på at vi ikke maktet å foreta et rasjonelt valg.

Det hadde vært en fordel om ledelsen i Ap hadde gitt støtte til regjeringens planer. Men så tett innpå et valg, er nok det for mye å be om.