Byråkratenes plunder med sovevogner

Folk vil reise mer med tog og mindre med bil og fly, kan det virke som. Skal en først reise med tog, vil flere gjerne sove på toget.

Men sovevogner er det lite av, og soveplasser koster flesk. En må kjøpe en hel kupé om en vil sove i en seng. Det er ikke slik som før i tiden at en måtte snike seg forsiktig opp i overkøyen for ikke å vekke de som sov i de to køyene under.

En slipper også å bli enig med noen om hvem som skal stå først opp for å foreta en aldri så liten kattevask før en er framme på stasjonen.

En sovekupé koster ikke mer enn et rom på et hotell. Så for dem med godt et godt sovehjerte er det et fristende alternativ.

I mai ble det etterlyst av kunder flere sovevogner og større fleksibilitet med hensyn til komfort. Det endte opp i en debatt om hvem som var den rette adressaten for ønsket.

Det var i alle fall ikke Vy, kunne de opplyse. Det var muligens det nye selskapet som skal kjøpe inn tog. Eller var det Jernbanedirektoratet som skal planlegge togtrafikken?

– Jernbanedirektoratet har det overordnede ansvaret for jernbanetilbudet. De bestiller togkapasitet hos Norske tog AS som igjen kjøper lokomotiv og vogner av togprodusenter. Togavganger bestiller Jernbanedirektoratet i dag hos Vy som deretter bestiller avgangstider hos Bane Nor og leier tog av Norske tog. (...) Vi leier i dag alle sovevognene Norske tog har, het det i svaret fra Vy.

Det likte ikke samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp). Han tok en «Trump», det vil si han skrev på twitter: «Vy kan på markedsmessige vilkår kjøpe alle sovevogner de trenger, og drifte disse. Om de heller vil leie tog fra et annet selskap så kan de også gjøre det».

Sjefen for Norske tog AS, Øystein Risan, sa til Aftenposten at det var de som skulle håndtere togene som går på norske linjer. Vy hadde altså rett.

Jernbanedirektør Kirsti Slotsvik sa imidlertid at Dale hadde rett. Hva annet skulle hun si? En direktoratsjef sier ikke rett ut av statsråden tar feil i sin iver etter å få fram at det ikke er noe som er uklart med jernbanereformen.

Det riktige svaret skulle visst være at både Risan og Dale har rett. Normalt er det Norske tog som skal kjøpe eller leie tog, men det er ikke et absolutt.

Vy akter ikke å lage krøll i systemet og gå Norske tog i næringen. De kjører de togene de får til disposisjon.

Nå er Jernbanedirektoratet i ferd med å utrede behovet for flere sovevogner. Det skjer ved at de spør reisende om hvilke alternative soveløsninger de kan tenke seg på nattoget.

Kommunikasjonssjef i Jernbanedirektoratet, Svein Horrisland, sier til Bergens Tidende at utredningen er planlagt ferdig i høst.

For tiden har vi 20 sovevogner her i landet. Folk ønsker seg ikke nødvendigvis flere sovevogner.

Det foreslåtte er mer komfortable stoler og ikke minst sovekapsler, som er et avlukke stort nok for en voksen person, et nattbord og en leselampe.

Nå skal altså byråkratene i Jernbanedirektoratet ved hjelp av spørreundersøkelser finn ut av hva Norske tog skal kjøpe inn og hva Vy og andre togselskaper skal tilby kundene.

Dette kan fort gå galt. Spørreundersøkelser kan i beste forstand gi en pekepinn. Hva folk velger er avhengig av pris og hvordan det faktisk blir i praksis.

Hva en tilbyr kunder i en konkurransesituasjon, er det de som er tettest på kundene som er de beste til å avgjøre. Det er dette som er å drive butikk.

Det handler om å lytte til markedet, bearbeide de markedsdata en har om hva folk faktisk velger, prøve og feile og ta risiko.

Dette er ikke noe for byråkrater. Det er pengebruk, rammebetingelser og langsiktige utviklingstrekk de bør være opptatt av.

Det er et blindspor å sette byråkrater til å finne ut av hva slags jernbanevogner vi skal ha.

Dette burde Vy og Go-Ahead som skal kjøre Sørlandsbanen fra desember av, få avgjøre. Men det går ikke. De skal ikke eie togene de kjører. Ikke skal de ha ansvar for billettsystem, ikke signalanlegg, ikke skinner og ikke eiendommer. De skal bare kjøre de togene som blir satt fram for dem.

Jernbanereformen ruller videre. Likeså umulig som det er å få kaviar inn på tuben igjen, er det å reversere jernbanereformen.

Men direktoratet burde ventet et år eller to med de gjenstående runder med konkurranseutsetting for å gjøre erfaringer med den konkurranseutsettingen som er satt i gang.

Det er konkurranse som er poenget. Alternativet til den reformen som rulles ut, er å la selskaper konkurrere om skinner, signalanlegg, billettsystem, tog og drift på en strekning, for eksempel Bergensbanen. Det toget har gått.

Det blir ikke denne regjeringen som setter bremsene på for den jernbanereformen som er vedtatt. Det gjelder å holde seg fast og la det stå til.