De som våget å utfordre makten

Det var kritisk for Maria. Fødselen nærmet seg. Det var ingen ledige rom å oppdrive. Til slutt klarte Josef å få tak i en stall. «Og okse der og asen sto», synger vi. Det gjorde ikke noe. Dyrene ga i det minste litt varme. Det gikk bra. Det unge paret visste hva de måtte gjøre. Jesus ble født og berget livet i den første kritiske fasen i stallen.

Det tok imidlertid ikke lang tid før Maria og Josef måte flykte. Herodes hadde bestemt seg for å ta livet av alle guttebarn som ble født i det aktuelle tidsrom. Han trodde på ryktene om at en kongesønn var født.

Herodes kunne sin Machiavelli. Den som vil beholde makten må være villig til å bruke den makten han faktisk har - og tidlig nok til at motmakt ikke får bli en reell trussel. Det var like godt å gjøre kort prosess med en gang.

Maria og Josef halset av gårde, som flyktninger til Egypt. Uten innreisetillatelse, men det var de ikke så nøye på den gang.

I Egypt hadde folk fra Israel vært før. Ikke et blivende nærområde, men et sted der det var mulig å overleve.

I første Mosebok fortelles det at israelittene kom til Egypt som Josefs familie og dermed som æresgjester. Men da Moses ble født noen hundre år senere, hadde deres etterkommere blitt så tallrike at den nye faraoen var bekymret for at de skulle bli for mange. Han hadde fått laget historiens første innvandringsregnskap som viste at isralelittene kunne true både egyptisk kultur og maktbalanse.

Farao tok to effektive grep. Israelittene ble gjort til slaver. Slik kunne de kontrolleres og gjøre nytte for seg.

Samtidig gav han ordre om at alle nyfødte israelske guttebarn skulle drepes. Moren til Moses klarte ikke å levere fra seg sønnen for at han skulle bli tatt livet av. Hun bestemte seg for å gjemme ham. Hun la ham i en sivkurv som hun satte ut på Nilen slik at han skulle få en sjanse til å overleve.

Datteren til Farao fant ham og tok ham til seg som sin egen sønn. Moses vokste altså opp hos Farao.

Som ung mann så han en dag hvordan en av faraos soldater mishandlet en israelittisk arbeider. Moses tente på alle pluggene og slo soldaten ihjel. Han fikk hjelp til å skjule liket og flyktet ut i ørkenen. Han belaget seg på å leve som flyktning resten av livet.

I ørkenen traff han riktignok på midianitten Jetro og giftet seg med hans datter Sippora.

I Det gamle testamentet står lederskikkelser fram på rekke og rad; Abraham, Josef, David, men ingen av dem rager like høyt som Moses. Han ble opprøreren som ledet det hardt plagede israelske folket ut av Egypt.

Det går selvsagt an å mene at han ikke drev det til noe mer enn å vandre med folket i ørkenen i 40 år. Han ga i alle fall folket en ny framtid, de fant tilbake til sin identitet, de reddet livet og Moses sørget for 10 bud og en rekke forordninger som gjorde at de kunne overleve som folk i et farlig område.

Fra et sekulært perspektiv var det tilfeldighetene som gjorde at Moses ble den han ble. Det var flaks av han ble funnet Faraos datter.

Fra et bibelsk perspektiv er det elementer i den guddommelig plan som avdekkes med fortellingen om at Gud en gang viste seg for Moses i form av en brennende tornebusk.

Moses fikk beskjed om å påta seg jobben som leder for jødefolket og føre dem ut fra elendigheten i Egypt. Han nektet først, innbitt og avgjort. Han var ikke typen. Han var på ingen måte sugen på en lederoppgave. Han var en flyktning som hadde klart å overleve og skapt seg en tilværelse som var til å holde ut. Det fikk holde.

Til slutt måte han gi seg. Han sa ja til å gjøre et forsøk. Flyktningen Moses mot faraos militære maktapparat.

Mye verdenshistorie er skapt som følge av at et enkelt menneske har bestemt seg eller latt seg overtale til å utfordre makten. Moses er en av mange. For jødene er han den største, men ikke den eneste.

Den største kongen av den alle, David, vant over den tungt bevæpnede, uslåelige og livsfarlige Goliat. Overmakten måtte gi tapt.

Disse fortellingene er sentrale i den jødiske kultur. De lever i dag i forestillingene om at den israelske stat skal klare seg uansett hvor mange og sterke fiender de har rundt seg.

Forstillingene om at de små og relativt maktesløse kan bli vinnere, inspirerer også gründere. Det som kjennetegner de som vil gå i gang med noe nytt, er at de må gi alt, ikke se seg tilbake, hive seg ut i det og tro at det som kan virke umulig, kan bli mulig.

Når motbakkene ligger foran og motforestillingene melder seg, gjelder det å ikke gi seg. Det kan godt være en går på smertelige tap. Ingen vet det bedre enn de som går i gang med nyskaping. Det gjelder å ikke trekke seg i svevet. Går det galt, skal det i alle fall ikke stå på at en ikke gjorde et helhjertet forsøk.

Det er lite glitter og god stemning rundt Jesu fødsel. Det meste ser ut til å ikke ha gått hans vei i livet. Først stallen, så flukten til Egypt. Foreldrene var unge og bekymret over at han alt i 12-årselderen viste det de oppfattet som svermeriske tendenser.

Han virket mer opptatt av det som skjedde i tempelet enn av å lære seg tømmermannsfaget.

Da han gjorde en viss suksess som alternativ religiøs leder og skaffet seg oppslutning på nivå som våre dagers mest kjente influenser og superbloggere, slo fariseerne og det religiøse lederskapet knallhard tilbake.

Jesus svarte med å kalle de hyklere og anklaget dem for å føre mennesker utfor stupet med alle sine regler og forordninger.

De religiøse makthaverne følte sin posisjon truet av Jesus' ekstreme selvbevissthet og økende oppslutning. Jesus hevdet han var en utsending fra himmelen Gud, og at det fra nå av var det som han sa og mente som skulle gjelde. Fariseerne og de skriftlærde kunne bare kaste inn håndkle. Deres tid var over.

Dette kunne selvsagt ikke de som hadde makten godta. Det ble lagt planer for å få ryddet ham av veien. Makthavere er seg selv lik, enten de heter farao, Herodes, Pilatus eller ypperstepresten Kaifas.

Makten fikk ikke has på Jesus som spebarn, men de lykkes til slutt. Den religiøse og den politiske makten gikk sammen om å rydde urostifteren og oppvigleren Jesus av veien

Jesus kom til verden under de kummerligste forhold. Han forlater livet som en taper, korsfestet mellom to røvere.

Men i dag står han fram som en av verdens største gründere. Ingen har som Jesus skaffet seg mange milliarder etterfølgere i løpet av vel 2000 år.

Jesus har vært leverandør til noe av de mest seiglivede forestillingene verden har sett maken til. Makten har forsøkt gjentatte ganger å ta knekken på den tro, tenkemåte og etikk som Jesus ble opphevet til.

Det er de som mener denne forestillingsverdenen vil forsvinne der digitalisering og kunstig intelligens overtar arenaen og mennesker for alvor kan bestille det livet de vil ha. Vi får nå se.

God jul.