De store og mektige blir vinnerne

For vel en uke siden tok investeringsdirektøren i Nordea, Robert Næss, til orde for å redusere koronastøtten til de største og kapitalsterkeste aktørene til for eksempel 10 millioner kroner hver måned.

Han argumenterte i Aftenposten for at store hotellkjeder for eksempel kunne oppta lån om det er nødvendig for å komme seg over krisen.

De store kjedehotellene vil stå der til sommeren. De vil bli fylt opp når krisen er over. De store klarer seg.

Det er verre med de små aktørene med lav egenkapital.

En rekke av disse vil gå konkurs utover i 2021 fordi den støtten de får, ikke vil være tilstrekkelig for å dekke tapene som følge av koronapandemien.

Bedrifter som knapt har egenkapital og som ikke har vist god lønnsomhet, vegrer bankene seg mot å gi lån til.

Ole Andreas Næss, forsker ved Samfunns- og næringslivsforskning ved Norges Handelshøgskole, peker i et innlegg i Dagens Næringsliv på at fem selskaper har mottatt til sammen én milliard i koronastøtte.

Det er det samme som 27 000 småbedrifter har mottatt

De 25 selskapene som har fått mest støtte, har fått tre ganger så mye støtte i løpet av seks måneder som de har betalt i skatt de siste fem årene.

Næss tror ikke det nødvendigvis er slik at regjeringen ønsker å behandle de rikeste best, men de har i alle fall laget ordninger som gjør at de som tjener mye penger, kan fortsette med det.

I Dagens Næringsliv i dag skriver administrerende direktør, Ole Erik Almlid og sjeføkonom Øystein Dørum i NHO at det er hvor hardt bedriftene rammes som bør avgjøre kompensasjonen, ikke hvor i landet den ligger, hvilken næring den tilhører eller om den har få eller mange ansatte.

De kunne lagt til om den har smått med egenkapital eller ikke.

De er imidlertid enige om at kompensasjonsordningen har svakheter.

Det betyr ikke at de vil ta fra de store fordi de store bedriftene får mye støtte fordi de har mange ansatte.

De peker også på at det er en avkortning på 50 prosent av støttebeløp på over 30 millioner kroner.

Det som kan slå negativt ut for småbedrifter, er egenandelen på 10 000 kroner per måned i mars og 5000 kroner i april. De jobber for å få endret dette, men de avviser at støtten til de store skal reduseres.

Når vi kan starte vaksinering ved årsskiftet, må vi kunne tro at aktiviteten etter hvert vil ta seg opp igjen.

Det kan være første kvartal neste år, bli siste kvartal med generell koronastøtte.

Når NHO så pass helhjertet forsvarer at det ikke skal skje et kutt i støtten til de store, kan vi regne med at regjeringen vil lytte til det.

Vi står i fare for en storstilet sanering av små bedrifter fordi egenkapital er brukt opp og omsetningen i store deler av 2021 vil ligge langt under nivået i 2019.

Regjeringen bør fase ut den generelle støtten til bedrifter i løpet av første månedene i 2021 og innføre en ny ordning rettet inn mot små bedrifter.

Vi bør innføre rause ordninger for gründere og eiere som vil starte opp igjen bedrifter som de har drevet i lang tid, men som måtte gi tapt som følge av koronakrisen.

Det finnes talenter der ute med teft og driv som bør få støtte til å komme i gang med de de kan eller det de har tro på.

Grünerløkka i Oslo som er kjent for mange mindre, privateide serveringssteder, bør ikke oversvømmes av kjedenes butikk og mat-konsepter.

Innen kultursektoren bør det gis støtte til driftige folk som vil satse innen lyd, lys, scene og digitalisering.

Fylkene bør få midler til en generell fødselshjelpestøtte til unge aktører på kulturfeltet som koronakrisen har fratatt muligheten til å få vist hva de duger til. Kulturrådet administrerer alt i overkant av støtteordninger.

Flere steder er arbeidsledigheten høy. Her er det bedre å gi folk støtte slik at det etableres nye arbeidsplasser framfor at folk slår leir i Navs støtteordninger.