Demokrati mot euro

Guiseppe Conte ser ut til å lykkes i sitt andre forsøk på å danne regjering i Italia basert på støtte fra den høyreorienterte Ligaen og den populistiske Femstjernerbevegelsen (M5S). Første forsøk strandet da president Sergio Mattarella satte foten ned for euromotstanderen Paolo Salvona som finansminister.

Mattarella ble kritisert av kommentatorer verden over for å sette demokratiet i fare ved å underkjenne Salvona. Det viste seg å være en forhastet kritikk. Mattarella har brukt den makten han faktisk har. Det er bygget inn et maktfordelingsprinsipp i konstitusjonen i mange land. Poenget er å hindre at et politisk flertall for raskt kan få gjort omfattende og irreversible endringer. I Italia har presidenten myndighet til å begrense den makten et flertall av de folkevalgte gir en regjering.

Mattarella er overbevist om at det bærer galt av sted dersom en regjering som mange spår vil bryte sammen etter kort tid, starter med å skape en euokrise. Han mener Italia må tenke nøye igjennom hva de vil oppnå før de går til frontalangrep på euroen og EU.

Det virker som Mattarella, til tross for kritikk, har møtt en viss forståelse. Nå danner Ligaen og M5S regjering der Salvona blir statsråd, men ikke finansminister. Finansdepartementet skal ledes av økonomiprofessor Giovanni Tria som skal være tilhenger av euroen. Hva regjeringens politikk blir, er ikke avklart.

Mattarella ville danne en teknokratregjering og legge opp til et nyvalg innen et halvt år tide. Men Ligaen og M5S vil ha hånden på rattet. Derfor kom de opp med en regjering som er spiselig for Mattarella. Fra i dag av styrer de Italia.

Det kan være det blir et nyvalg uansett i løpet av året, for den regjeringen Conte stabler på beina, er en skjør skapning. Det er vanskelig å se for seg at en regjering med et så pass uklart og usikkert grunnlag, gir seg i kast med dramatiske endringer. Det de kan enes om er krav til EU.

EU vil at Italia skal underlegges den samme hestekuren som Hellas. De betyr kraftig kutt i offentlige utgifter. Da vil sentralbanken stille opp med lån og etter hvert vil en få kontroll på den enorme utenlandsgjelden. Det er det motsatte den nye italienske regjeringen vil. De vil bruke mer penger for å få fart på økonomien.

Italia vil ventelig kreve at Sentralbanken og andre kreditorer ettergir deler av gjelden. Det var det sammen Hellas krevde og Alexis Tsipras sto hardt på kravene. Til slutt innså han at Tyskland og EU mente alvor. De fikk ikke ettergitt gjeld, men de fikk lån mot store kutt i offentlige utgifter. EU tvang Hellas i kne. Det blir ikke enkelt å få Italia til å bøye seg.

Det er bortimot utenkelig at EU skulle ettergi Italia gjeld. Om det skulle skje, vil det være fordi EU og Tyskland skjelver i buksene med tanke på hva som kan skje om Italia går ut av euroen. De kan nekte å betale gjelden, eller sørge for at deres nye valuta gjør at gjelden reelt sett blir kraftig redusert. Hvordan en avvikling av euroen og en innføring av lire skal skje, står høyt oppe på dagorden ennå. Nå handler det om at misnøyen med EU er så pass stor i Italia at regjeringen må ta noen kraftfulle grep.

Italia er EUs tredje største økonomi. Det er et av de landene i EU som ikke har fått nevneverdig ut av euro-samarbeidet. Italia står i realiteten på stedet hvil. Veksten er lav, innovasjonen liten og arbeidsledigheten er høy.

Et flertall av velgeren tror ikke på den EU-tilpassede politikken som er ført de siste ti, tyve årene. Det er riktignok forbundet med stor risiko å løsne båndene til EU og skrote euroen. Men hvis et flertall i befolkningen vil ta sjansen på å skrote euroen, kommer det til å skje.

Det virker som om de i Italia er forbi det punktet der folk flest lytter til advarsler fra eliten eller de som har stått i front i utviklingen. Vi ser noe av det samme fenomenet som førte til brexit i Storbritannia og Donald Trump i USA. Situasjonen i Italia er slik at det beste EU kan foreta seg, er å sitte stille i båten. De er en posisjon EU ikke kan innta særlig lenge. I Brussel er de eksperter på å løse floker. De har nok av floker å løse opp i for tiden.