Den koronasyke oljenæringen

Koronakrisen påfører samfunnet enorme kostander. Når krisen en gang er over, kommer det til å se ut som om oljefondet er ranet.

Tanken om at det finnes grenser for hvor mange milliarder staten kan bruke for å holde vårt nåværende næringsliv gående, er ikke langt framme i pannebrasken til våre politikere.

Så langt er det bare delt ut en halv milliard i kontantstøtte til bedriftene. Småpenger, med andre ord. NHO mener bedriftene har tapt 10 ganger mer. NHO argumenterer for at det bør gjøres endringer slik at flere bedrifter får mer støtte. Ellers vil det gå galt.

Norsk olje og gass, LO-forbundene Fellesforbundet og Industri energi, Norsk Industri, Norges Rederiforbund og NHO har foreslått at oljebransjen skal få støtte ved at de gis rett til å skrive av hele investeringskostnaden første året og ikke spre den over seks år som i dag. De argumenterer med at dette vil bidra til å opprettholde arbeidsplassen i næringen.

Når så tunge aktører samler seg bak et krav om støtte, er det tungt for politikerne å holde igjen. Det er bare SV, Rødt og MDG som vender tommelen ned. AUF og Unge Høyre sier også nei.

Arbeiderpartiet er med på forslaget dersom det kan sikre jobber, sikre staten inntekter og kutte utslipp.

Slik denne saken står, er den blitt et testspørsmål på om en vil støtte dagens oljeindustri eller ikke.

Svakheten med forslaget at det er for konserverende i forhold til dagens struktur og aktivitet.

Ved å innføre samme skattefritak for alle, er det rettferdig. ESA kan neppe si noe på det.

Men det blir neppe mulig, som Ap foreslår, å stille betingelser om kutt av utslipp knyttet til denne formen for skattelette.

Skattelette er i praksis det samme som støtte. Dermed handler det for politikerne om prioritering. Skal oljenæringen får betydelig mer støtte enn øvrig næringsvirksomhet?

Regjeringen har funnet en grei løsning når det gjelder iskanten. Den lever oljenæringen godt med. Det politikerne bør stille spørsmål ved, er om ikke tiden er inne for staten til å ta en mindre del av kostnadene med å lete etter olje.

Istedenfor har vi endt opp i en debatt om oljeindustrien skal få milliarder i støtte i form av et gedigent skattefritak. Oljeindustrien er ikke i en like dyp krise som Norwegian. Selv om tapene svir, er det godt med egenkapital hos flere av oljeindustriens aktører.

Politikerne bør også ta seg tid til å reflektere over hvilken utvikling vi kan forvente oss etter krisen. Koronakrisen fører i beste fall til en internasjonal nedgangstid og lav olje pris et par, tre år, eller kanskje lenger enn det.

Krisen vil ventelig føre til at etterspørselen etter fossil energi vil gå ned, fordi vi vil reise mindre og det blir et større tilbud av grønn energi for hver uke som går.

Før koronakrisen økte investeringene innen grønn energi, delvis på bekostning og olje og gass. Kriser forsterker gjerne tendenser en kan observere før krisen blir et faktum.

Vi kan forutsette at de oljeproduserende land etter hvert tar ned produksjonen slik at oljeprisen kommer på et levelig nivå. Landene kommer ikke til å plage seg selv til døde.

Men når koronakrisen en gang er over, har grønn energi styrket seg og fossil energi svekket seg.

Vi skal elektrifisere norsk sektor og bygge renseanlegg for CO2. Norsk olje- og gassproduksjon kommer til å bli verdens reneste. Derfor vil Norge produsere olje og gass i flere tiår framover.

Men vi vil produsere mindre enn i dag, ikke fordi politikerne har satt et tak eller gitt en sluttdato for produksjon, men fordi markedet bestemmer det.

Det politikerne må vokte seg for, er å hive milliarder inn i en bransje som må forberede seg på både nedbygging og omstilling.

Derfor bør Stortinget legge opp til at oljenæringen maksimalt kan få avskrive 50 prosent av investeringskostnadene første året.

I tillegg bør staten gjennom Innovasjon Norge gi betydelig støtte til bedrifter i næringen som vil vri aktiviteten bort fra olje og gass og til andre aktiviteter.

Olje -og gassindustrien er det mest lønnsomme vi driver med. Det finnes knapt næringsaktiviteter som kan gi den samme lønnsomhet. Ingen må late som om det er samme lønnsomhet i grønn energi.

Vi liker det ikke, men det er nok slik at vi bør se de problemene oljebransjen er kastet inn i som et tegn på at det er nedbygging og omstilling som venter.

Da gjelder det at staten forholder seg til denne virkeligheten og ikke bruker milliarder for å opprettholde alt slik det har vært.