Den ultimate fordømmelse

Ingen ting er som et godt vennskap, men en felles fiende kan også gjøre nytten, i alle fall for en kort tid. Europa og USA har virkelig fått en fiende. EU har på rekordtid samlet seg om økonomiske straffetiltak som rammer Russland hardt. Det er ikke bare politikerne som handler. Det innføres sanksjoner og boikott også innen idretten og i kulturlivet.

Protestene rettes ikke bare mot Putin og hans regime. Det er vanlige russere som driver idrett, kultur eller bedrifter som jages på dør. I dag kom meldingen om at Skiforbundet nekter russere og hviterussere å delta i de forestående rennene i Drammen og Holmenkollen.

Folk står i kø for å vise at de nekter å godta overgrepet mot Ukraina.

Beslutningsprosesser er giret opp til lynets hastighet. For få dager siden dukket ideen om at Universitet i Tromsø burde frata Sergej Lavrov tittelen som æresdoktor ved universitetet. Rektor Dag Rune Olsen sa først at saken skulle behandles på styremøtet 17 mars. Vedtaket ble fattet alt i går. Det er nå det gjelder å markere seg.

Regjeringen vegret seg i helgen mot å sende våpen til Ukraina. I går ombestemte de seg. De ville ikke ha på seg at de slepte beina etter seg. Det var ikke en vanskelig avgjørelse, for det er bred politisk enighet om Ukraina må få det de trenger for å forsvare seg. Det ser ut til at alle EU-land legger seg på samme linje.

Regjeringen kunne bruke dager på å vurdere et smitteverntiltak. Til slutt kom de ut med en konklusjon basert på faglige råd.

I går kveld meldte regjeringen at de vil sende 2000 panservernvåpen av typen M72 til Ukraina i tillegg til hjelmer og beskyttelsesutstyr. De sier ingen ting om hvilke faglige råd de har fått. Russland har gjort det klart at land som tilbyr våpen til Russland vil bli møtt med en tøff respons. Det kan få store konsekvenser for samarbeidet med Russland i Nord-områdene.

Normalt ville en forventet at fagfolk hadde vurderte konsekvensene av å tilby våpen til Russland. Det er det ikke tid til i det klima som Ukrainakrisen befinner seg i.

Det er skapt et emosjonelt klima der de fleste som ytrer seg krever handling og sterke reaksjoner. Det er ikke tid for nøytralitet og nyanser.

I løpet av helgen ga den tyske regjeringen beskjed om at de dropper sin nøytralitetslinje og vil framover bruke 2 prosent av nasjonalbudsjettet på forsvaret. De sender våpen til Ukraina og er rede til å investere 100 milliarder euro i nytt forsvarsmateriell.

Viljen og evnen til å støtte Ukraina er imponerende. Eksperter har pekt på at EU knapt er til å kjenne igjen. EU kan bruke måneder og år på å fatte en beslutning. Nå treffes drastiske beslutninger om sanksjoner i løpet av dager og timer.

Både EU og NATO viser stor enighet. Noen mener den enigheten vi nå ser vil få stor betydning framover. Det er til og med de som mener Polen og Ungarn vil innrette seg etter de demokratikravene EU stiller. Andre mener og håper det ender med at både Finland og Sverige blir med i NATO.

EU-tilhengere tar til orde for en ny runde om norske medlemskap.

Det er tydeligvis de som mener at midt i all elendigheten er ikke alt så galt at det ikke er godt for noe.

Vi får vente å se. Det er et emosjonelt driv over utviklingen som gjør at det er grunn til å stille spørsmål med om vi har vurdert godt nok konsekvensene av alle sanksjonene og den sterke boikottiveren.

Koronakrisen har svekket økonomien i EU-landene betydelig. Å bekjempe klimautslippene vil kreve betydelige investeringer. Flere land i EU er rammet av en energikrise. Vi må regne med flere hundre tusen flyktninger til EU. Samtidig rammer de negative konsekvensene av sanksjonene som er innført mot Russland. Statsledere tar til orde for en radikal økning av forsvarsbudsjettene. De er befolkningen som rammes.

Den enigheten som nå rår grunnen basert på sympati og støtte, kan bli utløst av sterkt spenninger innad i EU- landene og uenighet mellom landene om hvordan byrdene skal fordeles.

De knallharde sanksjonene og boikotten gir mening om det fører til at Putins regime blir feid av banen eller at han innser at han må oppgi sine planer for Ukraina. Det er for tidlig å spekulere om sanksjonene får Putin til å gå enda mer drastisk til verks.

Det neste Norge må ta stilling til en hvor mange flyktninger fra Ukraina vi skal ta imot. KrF nevner 20 000, partiet Sentrum 15 000. Regjeringen sier vi skal ta vår del. I det rådende emosjonelle klima har ikke Frp sett seg tjent med å protestere eller henvise til at de må få hjelpe i nærområdene, hvor det måtte være. Kanskje de vil at Polen og Romania skal bære byrdene?