Destruksjon og muligheter

Hendelsene i Jerusalem for vel 2000 år siden framsto i første omgang som en destruksjon av forestillingene om redningsmannen Messias som jøder hadde ventet på i flere århundrer. Langfredag er døden og den bunnløse fortvilelsens dag, krisen og tapernes dag da alt går til grunne.

Forestillingen om en oppstandelse to dager seinere ble betegnet som i overkant kreativ, ønsketekning i fri dressur. Denne troen spredte seg imidlertid som ild i tørt gress og ble kilden til den største «game changer» i vår sivilisasjon.

I et par århundrer ble de kristne brutalt forfulgt. Makthaverne i Roma forsto ikke hvorfor de ikke fikk satt en stopper for det som for dem var en skadelig overtro. Til slutt oppdaget de mulighetene. «If you can't beat them, join them». Det endte med at keiser Konstantin gjorde kristendommen til statsreligion.

En seier med bismak. For det følger minuser med å knytte religion til makt, den gang som i dag.

I rundt 1500 år ble kristen tro et referansepunkt for sivilisasjonens utvikling, herunder kapitalismens utvikling.

Den kristne tro har ikke den samme posisjonen lenger, men for noen fungerer den fortsatt som inspirasjon til «utenfor boksen»-tenkning. Det finnes knapt en historisk begivenhet som mer «utenfor boksen» enn påskefortellingen.

Fungerende heldirektør, Espen Rostrup Nakstad, kaller koronakrisen en «game changer». Han er blant de mer nøkterne. Det mangler ikke på små og store profeter som regner med at Norge og verden blir radikalt endret som følge av koronapandemien. Mye vil bli lagt i grus. Noe nytt vil oppstå.

Noen ledere jobber skjorta av seg for å redde sin bedrift. Andre opplever at de har havnet i en krise der det er lite de kan foreta seg. Det pågår en krig som andre enn dem selv må utkjempe. De må vente. De vet ikke hvor lenge.

Paul Otto Brunstad, professor i pedagogikk ved NLA med ledelse som spesialfelt, kaller i Vårt Land krisen for «mulighetens fødested fordi det oppstår en tomhet som vi kan fylle med noe helt nytt».

Joseph Schumpeter (1883-1950), østerriksk økonom, flytter til USA og ble professor ved Harvard, er mest kjent for sin teori om kreativ destruksjon. Han forsket på entreprenørenes, gründere og innovatørers rolle i den økonomiske utviklingen. Det som kjennetegner disse, er at de vet å utnytte dårlige tider til sin fordel ved å ligge i front når det gjaldt innovasjoner. De våget å satse før andre på å ta i bruk ny teknologi og kunnskap i form av nye produkter, tjenester, produksjonsmetoder, distribusjon og markedsføring etc.

Det er oppgangstider og nedgangstider i økonomien. Slik har det alltid vært. Schumpeter mente å kunne dokumentere at det er i nedgangstider grunnlaget legges for ny vekst.

De som lykkes er de som slipper tak i det gamle, lar det de har trodd på og investert i tidligere, fare. Det duger ikke for framtiden. Det er et nytt tog de hopper på.

Schumpeter er ikke alene. En av dem som har ført hans teorier videre er Clayton Christensen, også han professor ved Harvard og sterkt etterspurt bedriftsrådgiver. Han døde i januar, 68 år gammel.

Situasjonen verden over preges av destruksjon som følge av koronasmitten. Vi vet ikke hvor mye som blir ødelagt. Spørsmålet er om vi vil oppleve en bølge av nyskaping og oppstandelse.

Karl Marx mente økonomien utvikler seg ut fra en innebygget logikk som til slutt ville føre til at kapitalismen går til grunne og baner veien for proletariatets diktatur.

Adam Smith framholdt at økonomien styres av «den usynlige hånd» – et markedsøkonomisk prinsipp basert på at individet handler til nytte for seg selv og med dette indirekte handler til nytte for samfunnet eller kollektivet.

Spørsmålet er om endringer i økonomien vil skje uten videre eller om det er avhengig av individer eller kulturen som preger et fellesskap.

Hans Nielsen Hauge er en av Norges fremste gründere gjennom tidene. Han var et barn av sin tid, men først og fremst var han en skaper av den nye tid, en som forløste mulighetene som lå latent. Selv hevdet han at han var drevet av et kall fra Gud, og ble predikant og seriegründer. For ham var det to sider av samme sak. Tro og handlekraft gikk hånd i hånd. Livets mening var å tro og arbeide, produsere til glede for seg og sine – og for samfunnet.

Deler av norsk næringsliv vil bli destruert som følge av koronakrisen. Det vil bli varige endringer i markedet styrt av hva folk nasjonalt og internasjonalt tenker og føler. Nye behov vil oppstå.

Spørsmålet er om vi har den gründerånden, den handlingsviljen, den fryktløsheten og det drivet som er avgjørende for å utnytte de muligheten som følger i destruksjonens kjølvann. Er vi blitt mette av oljens velsignelser eller er det mange nok hos oss som er sugne på å skape, på å jakte mye muligheter og skape framtidens bedrifter?

Innen innovasjon og i næringslivet er riktig timing er avgjørende for om en lykkes eller mislykkes. Det gjelder å operere i «tidens fylde – ikke for tidlig, ikke for seint.

Det kan minne om forstillinger som har røtter i filosofi og retorikk. Grekerne hadde to ord for tid, chronos og kairos. Chronos er den løpende tid, hendelser som følger på hverandre i en rekkefølge. Kairos er tiden da noe spesielt hender. Det er øyeblikkets mulighet. Det er beslektet med «carpe diem». Det gjelder å gripe muligheter som plutselig dukker opp eller noe som åpner seg sakte, men sikkert, med ett er åpningen stor nok til at det er mulig å slippe igjennom.

I et bibelsk perspektiv er påsken «kairos» – en skjellsettende hendelse. Noen oppdaget det med en gang. Det tok noen hundre år før keiseren i Roma så det.

Strategi forbinder vi med gjennomtenkte planer basert på analyser av utviklingstrekk og identifiserte muligheter i markedet. Men noen ganger kommer strategiske muligheter rekende på ei fjøl, nesten som en svart svane. Muligheten åpner seg raskt, og de flyter forbi om en ikke griper muligheten der og da. Carpe diem.

Normalt er det slik at det ligger en analyse bak en strategi og et valg om å satse. Der kaos og destruksjon råder, er det sjelden tid til normale analyseprosesser. Da må en handle ut fra teft og magefølelse.

I krise og kaos er det lett å trå feil. Det er tiden for store gevinster eller store tap.

Grekerne var opptatt av at mennesker måtte utvikle dyder. De mente et godt samfunn var avhengig av at dydene var rikt til stede i befolkningen. To av de dydene grekerne var opptatt av var mot og klokskap.

Det er ikke noe en er født med. En må øve seg på å vise mot og opptre med klokskap.

Gründerskap og innovasjon handler om mot og klokskap, en må se muligheter, våge å satse, men dosere innsatsfaktorer og legge rammer med klokskap.

Påsken er tid for ro og refleksjon over de meningsfulle, uforklarlige og sjokkerende sider ved livet. Noen kjenner på stor uro over hva som blir konsekvensen av koronakrisen. Andre er heldigvis i gang med å lete etter mulighetene der den kreative destruksjon herjer og bereder veien for noe nytt, der en kan tro og tvile på mulighetene som åpner seg.