Det egenskapte mennesket

Likestilling er en av de sterkere drivkreftene i samfunnet. Det menn kan, skal også kvinner kunne gjøre. Og motsatt. Kan et par skaffe seg sæd fra en mann slik at kvinnen kan føde sitt barn på naturlig vis, bør en kvinne også kunne skaffe seg egg fra en donor og føde et barn partneren er biologisk far til. Dette er det flertall for på Stortinget.

Ap, SV og Venstre legger opp til at det skal være mulig for et barn å få fire foreldre, om ønskelig eller nødvendig. Et par kan skaffe seg både egg og sæd fra donorer og kvinnen kan selv føde barnet. Frp avgjør om dette skal være mulig.

Det er kun KrF og Senterpartiet som er imot eggdonasjon fordi det «bryter med langvarig biologisk, kulturell og sosial forståelse av at den som føder et barn, er barnets mor».

Det er også politisk flertall for at enslige kvinner skal kunne få assistert befruktning. Kvinner kan altså velge bort menn og allikevel skaffe seg barn. I FNs barnekonvensjon heter det at barn skal ha rett til to foreldre. Det velger Stortinget å se bort fra. Den enkeltes rett til å skaffe seg barn er tydeligvis den overordnede verdi. Den individuelle rettighetstenkningen er blitt en så sterk politisk kraft at den trumfer det meste.

Alle partier sier nei til surrogati. Venstre vil imidlertid åpne for at venner eller familie kan inngå avtale om å bære fram et barn for en kvinne som ikke selv kan føde. At surrogati ikke tillates, betyr ikke all verdens. Det ordner folk i dag i utlandet. Det er nok av kvinner som tar en ni måneders jobb som avsluttes med å føde et barn. Det er kun KrF og Sp som vil gjøre det straffbart å inngå avtale om surrogati i det internasjonale markedet.

Stortinget gjør denne uken endringer som gjør at voksne i større grad får det de ønsker seg. Spørsmålet er hvilke eksistensielle konsekvenser det kan få for barna. Det offisielle svaret er at det ikke får noen konsekvenser i det hele tatt. For det avgjørende er om et barn vokser opp i kjærlighet. Selvsagt er det avgjørende. Spørsmålet er hvor mye det biologiske betyr for utvikling av menneskers identitet. For mange barn som er adoptert, er det avgjørende å få kjennskap til sine biologiske røtter.

Et menneske er biologi og sosial tilhørighet. Derfor har vi bestemmelser om at et barn har rett til å få kjennskap til sitt opphav når det fyller 18 år. Hvordan denne rettigheten vil bli forvaltet i det internasjonale donormarkedet er ikke klart. Vi kan imidlertid lage regler for hvordan det skal være i Norge, men blir reglene for firkantede, vil donorene si takk for seg.

Det er noe gåtefullt over hva et mennesker er. Det bor krefter og tendenser i oss som vi kun kan forstå om vi leter fram våre biologiske røtter. Å holde sammen biologi og oppvekst er avgjørende for å forstå hvem man er. Biologi er viktige komponenter i menneskers identitet.

Nå vi lovfester at barn er en rettighet til enslige kvinner, gjør far overflødig og fratar barn retten til to foreldre, er dette store endringer i forhold til den setting naturen har plassert et barn inn i. Vi gjør et eksperiment. Vi håper det skal gå bra. Men det er en sjanse for at barn kan få problemer når de settes til verden i en helt annen referanseramme enn den naturen har gitt.

Det er behov for uavhengig og fordomsfri forskning på hva som skjer med barn med svekket tilhørighet til sitt biologiske opphav. Voksne tenker at de vil det beste for barn. Det er ikke sikkert det er slik. Det kan være at voksnes rettighetstenkning ikke alltid er det beste for barn.