Det går sin skjeve gang med Venstre

Er det noe Venstre burde ha unngått, så er det flere måneder med usikkerhet som kan føre til en opprivende strid om hvem som skal lede partiet. Men det ser ikke ut til å være mulig å unngå. Det vil føre til at mediene de neste månedene vil interessere seg for personspørsmål - og i mindre grad for sakene Venstre er opptatt av. Dette er oppskriften på synkende velgeroppslutning.

Venstre har fått inn 360 navn på kandidater til de 27 vervene som utgjør ledelsen i partiet. Dette skjer samtidig som sentralstyret sender ut en felles pressemelding om at de alle stiller til valg. Det kan ses på som en styrke at så mange vil stille seg til disposisjon. Det spørs om det ikke første og fremst er et uttrykk for at det er stor uenighet i partiet om hvor veien skal gå videre.

Det er en formidabel oppgave valgkomiteen under ledelse av Per A. Thorbjørnsen har fått. Hvis de klarer å legge fram en innstilling som kan samle partiet, har det skjedd et under.

Trine Skei Grande har omtalt MDG og Frp på en måte som ikke etterlater tvil om at hun heller vil samarbeide med MDG enn Frp. Men det er nå en gang Frp de sitter i regjering med.

Da Venstre bestemte seg for å gå inn i regjeringen, gikk det ikke smertefritt, men de unngikk en opprivende strid. Noen har trukket seg ut fordi de har mistet troen på partiet.

Når Nationen melder at Venstre har mistet alle medlemmene i 26 lokallag og 29 prosent av alle sine medlemmer de siste fire årene, er det nærliggende å tro at det har sammenheng med at de har knyttet seg så sterkt til regjeringen. De har også tapt oppslutning blant velgerne.

På landsmøtet var det flere som etterlyste en klarere sentrumsprofil. Det ble ikke tatt til orde for at Venstre bør komme seg ut av regjeringen. Det ledelsen trygt kan regne med, er at det vil være en voksende motstand mot at Venstre om halvannet år skal gå til valg på fortsatt regjeringssamarbeid med Frp.

Det er altså uenighet i Venstre både om hvem som skal lede partiet, og om de vil være i regjering med Frp.

Trine Skei Grande, som ifølge henne selv er den beste til å lede partiet, drømmer nok om å være i regjering uten Frp. Hun gir imidlertid ikke signaler om at Venstre er på vei ut av regjeringen. Det ville i så fall vært uklokt. Det var krise i regjeringen for to måneder siden. De kan ikke legge opp til krise i høst.

Trine Skei Grande lanserer imidlertid en ny sak som Venstre kan bryte regjeringssamarbeidet på i vår.

– En viktig del av Norges klimapolitikk må være en radikal omlegging av oljepolitikken vår. Det må bli slutt på den tida der vi leter etter mer olje, sa Grande i sin tale til Venstres landskonferanse lørdag og hun la til:

– Det er en kamp Venstre må vinne. Dette er en av våre viktigste kamper denne våren.

Venstres landsstyre vedtok at olje må bli liggende i bakken og at det skal gis varig vern til Barentshavet mot oljeboring.

Frp vedtok samtidig at de ikke vil ha en flytting av iskanten, og at de ikke er grunnlag for å stoppe leting av olje i Barentshavet. Frps Terje Søviknes har gjort det klart på TV 2 at Venstre «bare kan glemme» endringer i oljepolitikken.

Venstre forbereder seg tydeligvis på en ny nevekamp mot Frp. Det er en kamp Venstre må regne med å tape, fordi Høyre og Frp ikke er rede til å gjøre vesentlige endringer i oljepolitikken. Det maksimale de kan regne med å oppnå er en formulering om iskanten som kan tolkes forskjellig.

Når Trine Skei Grande hever fanen og maner til en kamp som hun vil tape, illustrerer det Venstres problem og hennes problem som leder. Tapene blir så synlige. Velgerne lurer på hvorfor Venstre er i regjering med Frp - som de i en rekke spørsmål er fundamentalt uenig med.